Familier i borgerkrig

Rikholdig og litt utflytende debut om en slekt i indre krig.

Cathrine Krøger

cathrine.kroeger@c2i.net BOK: «Det er noe bak enhver kjøkkengardin» het et ofte brukt ordtak i gamle dager. Nettopp dramatikken bak kjøkkengardinene er temaet i Kurt Sweeneys debutroman. Hovedpersonen John er, liksom Sweeney selv, født på begynnelsen av sekstitallet med amerikanske røtter. «Kjegler» er skrevet i presens, der John nedskriver sin historie til sin lille sønn. De to er alene etter at den lille guttens mor reiste da gutten var nyfødt. Hun etterlot dem hus og månedlig økonomisk bidrag.

Raspeballkrig

Helt sentralt i denne 400 siders slektsfortellingen er Johns amerikanske farsfamilie. De er sterkt treonde adventister, dominert av Johns sterke farmor og hans opprørske far. Faren var troende lege, men brøt over tvert, ble anarkist og billedkunstner og flyktet til Norge med sin norske kone og tre barn.

Faren ender opp som voldelig alkoholiker som slår både barn og kone. Det er i det hele tatt mye familievold i denne boka. Også Johns morfar slo. Han var vestlending, arbeiderpartimann og avholdsmenneske. Like voldelig er Johns hyperbegavede søster. Hun stjeler andres menn og rasper sin mor med kniv. Vi får også en slags forklaring på den lille guttens forsvunne mor gjennom det som synes som en voldelig familiefar også der.

Olaf Bull og Goya

I det hele tatt er dette ei bok om familier i indre krig. Helt konkret beskrevet da Johns mor og farmor kaster raspeballer på hverandre under en familiemiddag.

Sweeney spenner opp et rikt, kunnskapstett og reflektert lerret i denne boka. Vi får innblikk i Goya og maleriene hans, klassisk musikk, Olaf Bull og drikkingen, Dostojevskij og Gud. Her er Ronald Reagan, 2. verdenskrig, den kalde krigen og Sovjet. Drømmen om Amerika, arbeiderbevegelse og avholdsbevegelse. Samt Blindern på åttitallet og alenefartilværelse.

Mangler puls

Sjangermessig likner «Kjegler» en slags selvbiografi. Den røde tråd er den svakt portretterte John, hvis fortellertekniske hensikt er å være formidler av de mange skjebnene han møter på sin vei, og som introduserer de ulike temaene: Søsteren som spiller klassisk musikk, kompisen som er jøde og tar oss med til Israel. Enkeltvis er hver av skjebnene dramatiske nok til å kunne bære en egen roman, men samlet blir fortellingen for spredt og utflytende. Preget av litt for mye ytre dramatikk, og litt for lite indre spenning. Boka er velskrevet nok, men mangler den puls og tematiske omdreining som kunne gjort den virkelig god.