Famlende samfunnsforskere

... og overmodige biopsykologer.

MER ÆRLIG: Et barn som skal forklare komplekse fenomener som sola, kommer med færre «feil» når barnet uttaler seg subjektivt («sola varmer»), enn om det skulle forsøke å forklare hvorfor den skinner. På samme måte er samfunnsforskerne ærlige om hva de ikke kan, mener kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Scanpix
MER ÆRLIG: Et barn som skal forklare komplekse fenomener som sola, kommer med færre «feil» når barnet uttaler seg subjektivt («sola varmer»), enn om det skulle forsøke å forklare hvorfor den skinner. På samme måte er samfunnsforskerne ærlige om hva de ikke kan, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| I DEBATTEN rundt Harald Eias Hjernevask står det stadig fram indignerte biologer og psykologer som uttrykker sin frustrasjon over intervjuede samfunnsforskeres uttalelser. Før en klassifiserer disse samfunnsforskerne som uvitenskapelige, bør en se nærmere på hvordan de selv definerer sin forskning. I den tidvis nedlatende kritikken av samfunnsforskerne, mangler også en erkjennelse av den begrensede biologiske forståelsen av menneskelig atferd. Lite nevnes om hvilket hav av kunnskap som mangler før en i det hele tatt skal kunne snakke om en konsistent biopsykologisk (ofte kalt evolusjonspsykologisk) vitenskap. Selv om en rettmessig kan påpeke overtramp hos enkelte samfunnsforskere, gir biopsykologene et overdrevent inntrykk av selv å stå på et solid naturvitenskapelig fundament.HUMANISTISKE FAG skiller seg fra naturvitenskapen, og helt fundamentalt med retninger som antipositivisme og senere poststrukturalisme. Ifølge Bjørgulv Braanen i Klassekampen definerer Jørgen Lorentzen og andre seg som poststrukturalister. Et slikt vitenskapssyn hevder at studiet av menneskers atferd og relasjoner må ses ut fra det som er subjektivt meningsfylt for dem, uten at det finnes noen «objektiv sannhet eller struktur» som kan avdekkes. Strukturene oppfattes som kulturelt og historisk betinget, og er vanskelig å kalle universelle.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer