POPULÆRE: Historien om Isak og Even har smeltet mange hjerter i høst. Ungdomslitteraturen er full av lignende historier. Foto: NRK 
POPULÆRE: Historien om Isak og Even har smeltet mange hjerter i høst. Ungdomslitteraturen er full av lignende historier. Foto: NRK Vis mer

Fan av «Skam»? Disse bøkene bør du lese

Homofil kjærlighet er en kjempetrend i ungdomslitteraturen.

Kommentar

Tredjesesongen av NRK-serien «Skam» har tatt både ungdom og voksne med storm. En skeiv kjærlighetshistorie er en sjeldenhet i norsk drama. Men det er faktisk en kjempetrend innen internasjonal ungdomslitteratur.

«Homofile karakterer tar over ungdomslitteraturen», meldte nettstedet Broadly 30. oktober.

Bestselgerforfatter David Levithan får æren av å ha fått snøballen til å rulle, med kulterklærte «Boy Meets Boy» (2003). Sammen med John Green har han skrevet «Will Grayson, Will Grayson» (2010), som ble den første ungdomsboka med skeiv hovedperson på New York Times bestselgerliste. Nå jobber Levithan som sjefredaktør i storforlaget Scholastic.

–Jeg mener bestemt at kjærlighet er kjærlighet. Men jeg tror også at noen skeive ungdommer opplever kjærlighet annerledes på grunn av legningen sin. Det er historier som er verdt å fortelle, uten å gjøre det til historien med stor h, sier han til Broadly.

Felles for mange av bøkene er nettopp det – kjærlighetshistoriene er helt vanlige og gjenkjennelige, og samtidig helt unike, fordi alle kjærlighetshistorier er unike for dem det gjelder. Men det er få hyperreligiøse mødre á la Isaks i «Skam», og det er i det hele tatt lite skamfølelse å spore.

Å «komme ut» er noe stress, men mest på grunn av all den slitsomme oppmerksomheten det fører med seg, både på skolen og fra velmenende «husk at du kan snakke med meg om alt»-messende foreldre.

Et av de fineste eksemplene er «Simon og homo sapiens-agendaen» av amerikanske Becky Albertalli. I likhet med «Skam» byr romanen på en nydelig fortelling om kjærlighet og ungdomsliv som alle kan kjenne seg igjen i, uansett kjønn og legning.

Trenden er størst i USA, men skandinavisk litteratur kommer etter. I høst kom «Nærmere kommer vi ikke» av Monika Steinholm, der handlingen er lagt til lille Finnsnes i Troms. Spesielt fint med denne boka er mangelen på bås-tenkning når det gjelder seksuell orientering. Også her handler det om to gutter som forelsker seg i hverandre, der den ene har jentekjæreste.

Steinholm lar perspektivet skifte mellom hovedpersonene, en fortellerteknikk som er vanlig i kjærlighetsromaner for ungdom. Slik vet leseren hele tida litt mer enn romanfigurene, og oppfatter misforståelser og grunnløse bekymringer. Et klassisk forviklingsdramagrep, men her bidrar det mer til å få fram de såre sidene ved fortellingen.

Svenske Sara Lövestam lykkes svært godt med det i romanen «Som ild», som ble utgitt på norsk i vår. Den kan minne litt om kultfilmen «Fucking Åmål», Ei populær rikmannsjente møter ei litt mer åpent lesbisk østkantjente, mens de begge er på sommerferie i skjærgården.

Jeg tror disse bøkene er verdifulle fordi de presenterer et mangfold av legninger som noe helt vanlig. Slik det burde være. Men selvsagt sitter mange på lagt tøffere erfaringer.

Det er verdt å trekke fram Daria Wilkes «Narren»: En vakker fortelling om et dukketeater i Moskva, og om å være seg selv et sted der det ikke er så greit å være annerledes.

Boka fikk mye oppmerksomhet i Russland fordi den kom ut samtidig som anti-propagandaloven om homofili ble vedtatt. En påminnelse om at vi fortsatt har lang vei å gå, men litteraturen kan hjelpe oss et godt stykke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook