Fanden til spellemann

«Sympatisk portrett av folkekjær folkemusikant.»

BOK: Det er så man kan bli nostalgisk. Da Kringkastingen i januar 1940 ønsket å få til sin første rating-undersøkelse, valgte den å sende smakebiter fra sine ulike radioprogram direkte fra Universitetets aula. Oslo-lytterne skulle gi sine stemmer ved å skru på en eller flere lamper i hus og leiligheter, alt etter hvor godt de likte sakene; når noe ikke falt i smak, skulle de slokke. Selveste Elektrisitetsverket ble trukket inn for å verifisere resultatet. Og da Sigbjørn Bernhoft Osa dro til på hardingfela, maktet han det tyskerne aldri skulle greie: «Å mørkleggja heile Oslo!»

Rikskjendis

Episoden illustrerer fordums militante motstand mot hardingfela i hovedstadskretser, en motstand Osa viet sitt liv til å bekjempe. Han skulle komme til å bedrive et tilsynelatende helt unødvendig prosjekt: Folkeopplysning om folkemusikk. Samtidig får vi et mediehistorisk glimt av hvor sofistikert man har vært i dette landet, sammenliknet med våre dagers avstemninger i «Holmgang» og «Redaksjon EN».

Denne billedrike boka gir et både nøkternt og sympatisk bilde av 1900-tallets mest framstående norske spellemann. Kanskje går Gunnar Stubseid akkurat passe langt når han stadig sammenlikner Sigbjørn Bernhoft Osa med Ole Bull. Showmenn var de begge. Og Osa maktet noe så oppsiktsvekkende som å bli felegnikkende rikskjendis på 1970- og 80-tallet. Hardingfela ble godt stoff for Se og Hør. Og malingsfabrikanten Fenom utnyttet Osas status i store reklamekampanjer: «Eg visste eg meistra bogen - men ikkje målerullen.»

Profetens skjebne

Boka presenterer et rikt materiale fra norsk folkemusikkhistorie. Innsigelsen må være at Stubseid i sin iver etter å få med noe om alt til tider spiller seg vel langt bort fra partituret, til tross for at dette er god kutyme i folkemusikkretser.

I tillegg er det dumt når boka forfaller til å bli informasjonsmateriale for Ole Bull Akademiet på Voss (hvor forfatteren er rektor). Leseren av ei bok om Sigbjørn Bernhoft Osa føler neppe behov for å vite at det sikkert utmerkede Ole Bull Akademi blir finansiert av «Kyrkje- og kulturdepartementet, Utdannings- og forskingsdepartementet, Hordaland fylke og Voss kommune». Her kunne Stubseid med fordel ha strammet strengene.

Allsidig

Men det er masse å klappe for, både for den vagt nysgjerrige og for folkemusikkentusiasten. Osa var ikke en, men mange. Han var konsertfiolinist så vel som folkemusiker, han var munter medieklovn så vel som plaget privatperson. Han turnerte med Geirr Tveitt på Kontinentet og stilte opp på rockefestivalen Ragnarock i Holmenkollen. Han vanket i høye lag så vel som blant kompanjonger ved Akerselvas bredd. Men hans ulike forsøk på crossover førte til at han aldri helt ble godtatt av de mest heimfødde av Per Spelmanns brødre. Det ble sagt at man kunne høre på Osas spill «at den eine av foreldra var byfødd». Det skal ikke være lett å være profet både i by og land. Men det kan ingen ta fra mannen: han var en fandens spellemann av Guds nåde.