Les flere barnebokanmeldelser:
• «En bok»
• «Når alle sover»
• «Tambar og trollkjerringa»
• «Elefanten i lenker»
ANMELDELSE: Barn liker serier; gjentagelser, gjenkjenneligheter. Det er derfor kjærkomment når Nhu Diep debuterer med de to første bøkene i serien om Lille Ting, en liten jente med rød kjole, sort hår og skjeve øyne.
I den første boka teller hun til tolv. I den andre spiser hun hele alfabetet, bokstavelig talt.
Nå finnes det mange tellebøker på markedet, men Diep har løst det på en original, elegant og særdeles morsom måte.
Lille Ting teller først en sparebøsse, som inneholder to mynter, som gjør at Lille Ting kjøper tre kjærligheter, mister fire tenner, og så videre. Det er tøft, og skaper et driv i fortellingen. Litt «Karius og Baktus»-moral er det også sneket inn, da Lille Ting til slutt kjøper tolv tannbørster.
Eksotiske retter
Et poeng for forfatteren skal ha vært å ha en hovedperson med en unorsk bakgrunn, men der det i seg selv ikke er en problematikk.
Lille Ting har asiatiske trekk, og i «Lille Ting spiser» har Diep fått med seg de mest eksotiske retter. And, brie, chili, dumpling, erter, fennikel osv. Etter hvert også ål og østers, tran og sushi.
Det er noe ertent ved det, en faenivolsk humor, som også speiles i illustrasjonene av grådige Lille Ting. De er naivistisk rene, ikke for detaljrike, holdt i primærfarger, og et blikkfang for de aller minste.
«Lille Ting spiser» er skrevet på enkle rim. Det fungerer, selv om Diep med fordel kunne ha jobbet litt mer med rytmen.
Min favoritt er da Lille Ting gafler i seg en hel ballerina:
«Du store kineser» - som det heter i boka - denne serien MÅ da bli en suksess.
• Les også: Dagbladet med stor barneboksatsing
