Fangelønn og menneskeverdighet

Historien om fangelønn er - nasjonalt og internasjonalt - en lang, skandaløs og traurig affære. Godtgjørelsessatsen ligger i dag på NOK 42,-. Beløpet gjelder ikke, som man kunne tro, timebetaling - også dette hadde vært lavt nok - men det er den aktuelle satsen for en dags arbeid etter Fengselsstyrets rundskriv Fst 7/97 fra 29.12.1997.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Fangelønn handler med andre ord ikke om en tilsvarende anstendig motytelse for det utførte arbeidet, men om en slags lommepenger. Fangene blir med dette ikke satt i stand til å spare opp penger for løslatelsen eller for å kunne gjøre opp for eventuelle skadeerstatningskrav eller gjeld osv. Og de har ofte stor gjeld. For så vidt kan det ikke være en overraskelse at forskning viser om og om igjen at fangearbeid som sentral del av resosialiseringstanken blir de facto verdiløs, med den følge at også fanger opplever seg selv som verdiløse. Dette får igjen følger for fangers arbeidsmotivasjon. For fanger er denne situasjonen spesielt urettferdig, fordi fanger har arbeidsplikt.

Det er ikke forunderlig at denne praktisering av fangelønn kontinuerlig har ført til aksjoner fra fangesiden: I 1972 kom det til store aksjoner på Ullersmo med det langsiktige krav om full lønn. I 1992 og 1998 var igjen fangene på Ullersmo ute med krav om full lønn. I 1994 har KROM (Norsk forening for kriminalreform) i en høringsuttalelse foreslått å øke satsen for fangearbeidet med 40% av tarifflønn som en minimumssats. Det sentrale argument mot en heving av fangelønn er naturligvis omkostninger for å betale markedslønn eller deler av dette. Gjerne vises i denne sammenheng også til at fangearbeid er ulønnsomt: Bare en brøkdel av fengslenes reelle driftskostnader dekkes via fangearbeidet (10% i Tyskland). I Norge støttes de lave godtgjørelsessatsene også med argumentet at man primært satser på utdanning og i mindre målestokk på et system med industriarbeid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer