Fanger låner mest bøker

Men bare halvparten har tilbudet.

Dypt inne i Oslo fengsel åpner Hilde Einan (46), fungerende

leder for fengselsbibliotektjenesten i Oslo, dørene.

-  Dette er en smak av frihet innenfor murene, sier «Karl».

Utlånsraten i fengselsbibliotekene er over 20 ganger høyere enn i andre biblioteker. Likevel er det bare 50-60 prosent av innsatte som har tilgang på litteratur. Nå får fengselsbibliotekene 1,25 millioner kroner ekstra. Midlene går til å opprette bibliotek i Trondheim, Stavanger og Kongsvinger. Det er sårt tiltrengt, ifølge de tre faste leserne Dagbladet møter.

-  Jeg forstår ikke hvordan innsatte i andre fengsler klarer seg uten, sier Karl om biblioteket. Selv leser han tre-fire bøker i uka.

-  Det gjelder å ha flere bøker, så man kan lese det som passer til sinnsstemningen der og da, sier han. «Even» (30), Einans assistent, samtykker.

-  Helga er verst, for da er biblioteket stengt.

-  Når vi er på biblioteket, glemmer vi litt at vi er her, sier Alex (27). De tre har alltid lest, også utenfor murene. Men det blir mer nå, særlig for dem som ikke finner roen med å se på tv.

 FASTE LESEHESTER: Bibliotekar Hilde Einan holder orden, leverer bøker på cellene og finner ofte ei bok som passer. -  Hun er akkurat passe hønemor, mener lesehestene i bakgrunnen. Alle foto:TRULS BREKKE
FASTE LESEHESTER: Bibliotekar Hilde Einan holder orden, leverer bøker på cellene og finner ofte ei bok som passer. - Hun er akkurat passe hønemor, mener lesehestene i bakgrunnen. Alle foto:TRULS BREKKE Vis mer

«Bok-åpenbaringer»

Biblioteket har 30 000 titler på

30 språk og fungerer som virkelighetsflukt for de innsatte på Bretvedt og Oslo fengsel.

-  Etter at jeg har trent og jobbet, er det fortsatt 20 timer igjen av døgnet, sier Alex.

Han lærer seg spansk og har plukket noveller fra Argentina på originalspråket.

-  Jeg liker den latinamerikanske forfattertradisjonen der små detaljer blir til lange historier.

Karl forteller at det som får ham gjennom dagen, er at han bruker bøker til å koble ut. Han fikk «den store bok-åpenbaringen» da han møtte Einan i 2000. Hun fant bøkene som passet hans sinnsstemning, og en av favorittene er Lars Ramslies «Mikrokaos».

-  Jeg liker forfattere som tar for seg de som sliter i sosiale sammenhenger og som ikke er samfunnets enere, forklarer han.

Trenger litteratur

De tre beskriver Einan som

«akkurat passe mye hønemor». Hun holder orden, leverer bøker på cellene og hjelper folk med å finne boka som passer for dem. Men hun forsøker å holde de individuelle historiene på avstand.

-  Det hender jeg spør, men egentlig vil jeg vite minst mulig, sier hun. Einan mener det er et problem at noen av de ansatte viser liten forståelse for at innsatte trenger litteratur.

-  Noen av dem er uengasjerte og rangerer biblioteket langt ned på lista over aktiviteter.

-  En betjent sa til meg at han ikke forsto hvordan det gikk an å bruke 20 minutter på biblioteket, sier Alex.