Det store spillet

Fanget i dragens kjeft

Russland har i Vladimir Putins tid foretatt en geopolitisk glideflukt fra vest til øst. Og har havnet i dragens kjeft, skriver Morten Strand.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer
Kommentar

I det store geopolitiske spillet i vår tid - det mellom USA og Kina - så spiller Russland en nøkkelrolle. Ikke så mye på grunn av økonomien, som bare er på størrelse med Spanias. Litt på grunn av sin avdankede supermakts-status, med sitt atomvåpenarsenal og sin faste plass i FNs sikkerhetsråd. Men framfor alt på grunn av sin geografi. Russland er landet - og geografien - mellom Vesten og Kina. Hvor denne geografien lener seg har stor betydning for hvor det politiske tyngdepunktet i verden vil ligge. I president Vladimir Putins tid har Russlands geopolitiske orientering beveget seg fra Vesten mot Kina.

G20-MØTE: President Donald Trump sa han er åpen for en historisk avtale da han møtte Kinas president Xi Jinping. Xi på sin side sa at dialog er bedre enn konfrontasjon. Video: AP Vis mer

Det har vært en bevegelse drevet både av at Putin har blitt presset mot øst, og av at han aktivt har valgt retning selv. Men utgangspunktet etter kommunismens fall var krystallklart. I 1992 sa det gjenfødte Russlands første president, Boris Jeltsin, dette fra FNs talerstol:

- Våre prinsipper er klare og enkle; overordnet er demokrati, menneskerettigheter og frihet, rettslige og moralske standarder.

Altså, en understreking av den universelle karakteren som demokrati og menneskerettigheter har, og en klar vilje til å knytte seg til Vesten, politisk og ideologisk, og selvsagt økonomisk. Og Jeltsin fortsatte:

- Ideologi skiller oss fra Kina, men vi er naboer, og må samarbeide.

I juni møtte Putin den kinesiske presidenten Xi Jinping i St. Petersburg, og pipa hadde fått en ganske annen lyd. De to møttes for 32. gang siden Xi fikk sin jobb i 2013. Den kinesiske presidenten sa:

- Russland er det landet jeg har besøkt flest ganger, og president Putin er min beste venn og kollega.

Og nære ideologiske partner, kunne Xi lagt til. For det russiske «styrte demokrati» under Putin, nærmer seg mer og mer den ett-parti staten som Xi i stadig sterkere grader rendyrker i Kina. I både Moskva og Beijing så begrunner man sitt autoritære styre med at Russland og Kina kulturelt og historisk er annerledes enn Vesten, og at en ting som menneskerettigheter derfor ikke er universelle. Begge vil bekjempe liberale verdier. Mye vann har åpenbart rent i havet siden Jeltsin talte i FN. Hvordan kunne det skje at Russland «byttet side»? Og hvilke konsekvenser vil det ha? For Russland? Og for verden?

Russland har alltid stridd med sin identitet. Peter den store ville sprenge et vindu mot Europa, og sjokk-modernisere Russland med tvang, på begynnelsen av 1 700-tallet. Tsarene i den keiserlige romanov-slekta ble slitt mellom å være orientert mot Europa, og å være seg selv nok i Russland, helt fram til revolusjonen i 1917. Fra 1850-årene raste åndskampen i den russiske intelligentsiaen mellom de nasjonalistiske slavofile, og zapadnikene, de «vestvendte». Og i 1917 fikk Russland en europeisk inspirert revolusjon, som snart ble til et asiatisk orientert despoti. Russland, vest, eller øst?

Vladimir Putin er i det russiske politiske landskapet en slavofil. I løpet av hans snart 20 år ved makta har Russland både isolert seg selv, og samtidig blitt isolert, av Vesten. Det har egentlig vært en tre-leddet bevegelse, der Putin til dels har beveget seg på egne bein østover, han har blitt dyttet bort av Vesten, og han har blitt lokket og dratt mot Kina av det kinesiske lederskapet. Og mens Kina har hatt en klar strategi, så har Russlands glideflukt mer vært styrt av tilfeldigheter og vestlig dårskap. For det er - i hvert fall et stykke på vei - Vesten som har gjort Putin til en slavofil. Og er det i Vestens interesse?

Svaret er åpenbart nei. Så hvordan kunne det skje? Det begynte allerede før Putins tid, våren 1999, med Natos bombing av Serbia, for å stanse serbernes etniske rensing i Kosovo. Det fortsatte med at USA invaderte Russlands partner i Midtøsten, Irak, avsatte Saddam Hussein, og begrunnet det med en blank løgn i FNs sikkerhetsråd, at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Natos ekspansjon, krig i Libya og i Syria, Russland ble systematisk overkjørt, og aldri tatt hensyn til eller forsøkt integrert i det politiske Vesten.

Putin ble lei av å protesterte for døve, vestlige ører, og ble omfavnet av Kina, som veldig gjerne ville ha Russland som venn, for å unngå å ha fiender kloden rundt, fra Vladivostok til Vancouver. Geografi - Russlands geografi - var avgjørende. Men Russland er den fattige fetteren i dette forholdet. Mens Sovjetunionens økonomi i 1989 var dobbelt så stor som Kinas, er nå Kinas økonomi nå seks ganger så stor som Russlands. Faren for at Russland blir spist opp i sin omfavnelse av Kina, er overhengende, mener russiske sinologer. Russland kan snart være i dragens kjeft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.