SLITER:  Hillary Clintons vei mot Det hvite hus er full av snublesteiner. Hun har sunket på meningsmålingene denne sommeren. Foto: Reuters / NTB Scanpix
SLITER: Hillary Clintons vei mot Det hvite hus er full av snublesteiner. Hun har sunket på meningsmålingene denne sommeren. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Fanget i eget nettverk

Alt lå til rette for at Hillary Clinton skulle være på full fart mot Det hvite hus. Så snublet hun i sin private e-postserver.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Hillary Clinton har lenge vært demokratenes soleklare tronarving. Hun har støttespillere og penger uten sidestykke. Hun har erfaring og berømmelse som senator, førstedame og utenriksminister. De andre demokratiske presidentkandidatene så bare ut til å nå henne til anklene. På republikansk side leder også den hårete misse- og eiendomskjendisen Donald Trump an i et trangt befolket sirkustelt på et vis som burde mobilisere demokratiske velgere. Likevel har Clintons kandidatur begynt å vakle.

Det som virkelig skaper problemer for Clinton er at hun brukte en privat e-postserver da hun var utenriksminister fra 2009 til 2013 i stedet for departementets system. Slik unngikk hun at e-poster ble journalført, og hun kan samtidig ha gjort klassifisert informasjon mer sårbar for hackere og utenlandsk etterretning. Selv har hun helt siden saken ble kjent i mars holdt fast på at hun ikke har gjort noe ulovlig. Like fullt granskes saken nå av Kongressen, det amerikanske justisdepartementet og FBI.

Alt hemmeligholdet og uklarhetene har fått hennes mange motstandere til å lukte blod. Det eksisterer allerede et negativt offentlig bilde av henne og ektemannen Bill Clinton. De to har tidligere vist hvordan de er villige til å gå langt for å dekke over skandaler, som Lewinsky-affæren, og hvordan de er blitt en del av USAs absolutte maktelite som forlanger spesialbehandling, som da utenlandske regimer pøste penger inn i Clinton-familiens stiftelse mens Hillary var USAs utenriksminister. E-postaffæren gir kritikerne vann på mølla, og hennes håndtering så langt ser ut til å forsterke tilløpet til krise.

Da hun i forrige uke holdt en av sine særdeles få pressekonferanser, endte det i en fem minutter lang konfrontasjon med Fox News om e-postene. Clinton trakk demonstrativt på skuldrene. Hun ble synlig irritert, svarte sarkastisk og forsøkte å bagatellisere det hele. Det er mulig hun har rett i at hun ikke har gjort noe galt og ville vunnet dersom dette var en rettssak. Men nå handler dette om at Clinton trenger å vinne tilbake opinionens tillit. Da holder det ikke å si «stol på meg» og komme med sarkasmer. Kort tid seinere konkluderte dessuten en føderal dommer med at hun ikke hadde fulgt amerikanske myndigheters regler for bruk av e-post, og en meningsmåling fra CNN viser at 56 prosent mener hun har gjort noe galt.

Få andre politikere splitter USA slik Hillary Clinton gjør. Hun vekker et helt spesielt hat blant mange konservative amerikanere, og hun utsettes for langt styggere angrep enn de fleste andre. Derfor er det ikke rart at hun gjennom alle åra i offentligheten har bygget et skall for å verne om privatlivet. Men i denne valgkampen var planen at hun skulle forandre image fra kalkulerende, politisk maskin i buksedress, slik hun framsto i 2008, til en mykere og mer empatisk, folkelig og ekte bestemor. Så langt er de færreste overbevist.

Clintons problemer stopper ikke der. Den selverklærte sosialisten og senatoren fra Vermont, Bernie Sanders, har klart å skape voldsom entusiasme rundt sitt kandidatur fra venstrefløyen i det demokratiske partiet. Hans popularitet kan, som Donald Trumps popularitet på republikansk side, tyde på at mange velgere er lei den etablerte eliten i amerikansk politikk. En fersk meningsmåling fra CNN gir Clinton den dårligste oppslutningen siden 2001. 47 prosent av demokratiske velgere støtter henne som presidentkandidat. Det er ned 9 prosentpoeng siden juli. Samtidig har oppslutning om Sanders økt med 10 prosentpoeng til 29 prosent. Men dersom Sanders skulle bli nominert av demokratene, vil han trolig være for venstrevridd til å kunne nå helt til Det hvite hus. Derfor har urolige demokrater begynt å sende ut andre prøveballonger. Tidligere visepresident Al Gore, visepresident Joe Biden og utenriksminister John Kerry er alle blitt nevnt den siste tida som mulige kandidater dersom Hillarys kampanje kollapser.

Det ville nesten være imponerende hvis Hillary Clinton ikke klarte å bli demokratenes presidentkandidat gitt alle forutsetningene som taler til hennes fordel. Men i stedet for å vise seg fra en ny side med ydmykhet og åpenhet, viser hun nå fram Clinton-familiens tradisjon for hemmelighold og krav om spesialbehandling. Det kan ende med at hun utløser en elektronisk brevbombe mot seg selv.