KLAUSTROFOBISK: Krigen i Syria slik en innesperret familie i Damaskus opplever den. Video: Norsk Filmdistribusjon Vis mer

Anmeldelse «Insyriated - Det var en gang et land»

Fanget i en endeløs krig

Klaustrofobisk om å måtte søke ly på kjøkkenet når bombene faller og skuddene smeller i nabolaget.

«Insyriated - Det var en gang et land»

4 1 6

Drama / Krigsfilm

Regi:

Philippe Van Leeuw

Skuespillere:

Hiam Abbass, Diamand Bou Abboud, Juliette Navis

Premieredato:

16. mars 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Insyriated»

«En påminnelse om noe dyrisk som skjuler seg under et tynt ferniss av sivilisasjon.»
Se alle anmeldelser

FILM: Myten om kvinner som koker kaffe i ruinene får ny næring i Philippe Van Leeuws krigsdrama «Insyriated – Det var en gang et land». Den jordnære, praktiske kvinnen i den utbombede leiegården i Damaskus spilles av Hiam Abbas; med steinansikt sørger hun for ro og beskyttelse i gårdens eneste gjenværende leilighet.

Her bor svigerfar, to døtre, en sønn, en tenåringsgutt, et ungt ektepar med baby og en hushjelp. Mannen i huset er ute «på jobb» – han kan være lege, soldat e.l., men det er uvisst om han er i stand til å komme hjem i løpet av det døgnet filmen utspiller seg. I gatene regjerer snikskyttere og bombene faller når som helst. Folk i leiligheten sitter fast der, beleiret av krigen.

Under kjøkkenbenken

Når skytingen intensiveres og bombene faller i nabolaget, samler kvinnen alle leilighetens beboere rundt seg på kjøkkenet, husets sikreste rom. Barna skjuler seg under kjøkkenbenken, de voksne krøker seg sammen langs vegger og golv. Det unge ekteparet har planer om å flykte til Libanon, og mannen drar ut for å fikse avtaler, men kommer ikke tilbake. Hushjelpen har sett ut av vinduet og fått med seg hva som har skjedd, men får munnkurv for ikke å skape panikk.

Hans unge kone (Diamand Bou Abboud) pakker koffert, steller babyen og venter, idet to bevæpnede fremmede trenger seg inn gjennom boltede dører. Hun rekker ikke å barrikadere seg på kjøkkenet sammen med andre, og utsettes for det mange kvinner utsettes for i krig. Det er stygt, det er vondt, det er en påminnelse om noe dyrisk som skjuler seg under et tynt ferniss av sivilisasjon.

Kvinnemot

«Insyriated» er en krigsfilm uten slag og trefninger. Derimot er den en klaustrofobisk skildring av sivile krigsofres fortvilte hverdagssituasjon, det å være fanget og beleiret i et helvete uten synlig utgang. Samspillet mellom de to kvinnelige karakterene – den eldste som organiserer og tar grep og den yngste som må svelge bitterhet og kjempe seg ut av offerrollen – er minneverdig. Det handler om kvinners praktiske mot.

Den belgiske regissøren Philippe Van Leeuw er tidligere filmfotograf med erfaring fra internasjonale konflikter. Hans debut som regissør, «The Day God Walked Away», hentet handlingen fra folkemordet i Rwanda.

Nå har han laget en Syria-film som mer enn noe forteller hvorfor flukt for mange er eneste mulighet.