Fanget i Kafkas labyrint

Det fins bare én pålitelig reisefører i Praha. Franz Kafka (1883- 1924). Du kan nesten ikke bevege deg i den klassiske byen uten å støte på denne intenst nærværende forfatteren.

PRAHA (Dagbladet): Franz Kafkas ånd hviler over Praha, den magiske byen i hjertet av Europa. Alt begynner og slutter på det storslagne torget i gamlebyen, der Kafka en gang slo ut med armen til en kamerat og sa: «Innen denne trange sirkelen rommes hele mitt liv.»

Gå alene i Franz Kafkas fotspor; egne kart fins på museet i hjørnet av torget, på plassen der Kafka ble født. Gå kanskje aller helst gjennom tomme gater nattestid. Det var da dikteren selv likte å spasere. La turen gå fra bygning til bygning, skritt for skritt, til huset i hjørnet av torget der han ble født, til hus der han har bodd og gått på skole, arbeidet og diskutert litteratur og filosofi med likesinnede.

LEGG VEIEN

fra gamlebyen over Karlsbrua til den andre siden. Også her har han bodd, både i Schönborn-palasset - i dag den amerikanske ambassaden - der han hadde en leilighet, og i det lille, lyseblå huset innenfor murene til Slottet som ruver over Praha, i Det gylne stredet nummer 22, et knøttlite hus, men likevel et hus.

Han skrev: «Det er noe eget ved å ha et hus, å stenge verden ute, ikke bare fra et rom eller en leilighet, men fra et helt hus.»

Bak slottet ligger det enorme hageområdet Chotek, der Kafka elsket å rekreere rundt det storslagne hagehuset Belvedere. Her satt han på en benk og leste Gogol, Dostojevskij eller Strindberg. Hva slags forhold hadde han til Praha? I et brev fra 1902 skrev han:

«Praha slipper ikke taket. Ikke på noen av oss. Denne lille mor har klør. Her må man føye seg eller - vi måtte stikke den i brann fra to sider, ved Vysehrad og ved Hradschin, så var det kanskje mulig å komme løs.»

Kafka som pyroman. Som frigjører. En dikter som omsatte sin følelse av innestengthet og angst til en aggressiv visjon. Trangboddhet var hans mareritt. Størsteparten av livet levde han i leiligheter, vegg-i-vegg med foreldre og søsken - nærmest uten privatliv. For Kafka fortsatte Praha å være innhyllet i fortidas mørke, også etter at den jødiske gettoen der han ble født, var sanert:

«Inne i oss lever fortsatt de mørke krokene,» skrev han. «De hemmelighetsfulle gangene, de blinde vinduene, skitne gårdene, larmende kneipene og stengte gjestgiveriene. Vi går gjennom brede gater i en gjenoppbygget by. Men våre skritt og våre blikk er usikre. Våre hjerter vet ikke om saneringen som er gjennomført. Den usunne gamle jødebyen i oss er langt virkeligere enn den hygieniske nye byen vi har rundt oss. Våkne går vi som i drømme. Vi ser bare et spøkelse fra svunne tider.»

FOR Å LEVE DEG

inn i Kafkas verden må du bruke fantasien mens du går. Kafka var født inn i en jødisk familie, han var tsjekkisk borger, og han skrev på tysk. Han var splittet mellom de tre kulturene som utgjorde Praha. Men der du vandrer i hærskarer av turister, må du la ditt indre blikk gli bakover i tid, til det Praha biografen Ernst Pawel skildrer i sin biografi «Franz Kafka, et liv» (1984):

«En skummel verden å vokse opp i, fremdeles innhyllet i middelalder, omgitt med murer av mystikk og eventyr forvandlet til stein. Utsikten fra Kafkas vinduer strakte seg mange århundrer bakover, og hver liten vandring, hvert lille ærend førte barnet gjennom bueganger og slyngede smug fra en hevngjerrig fortid. Dette ble hans livs skueplass.»

Om bygningene familien Kafka bodde i, skriver Pawel:

«Det var fengselslignende bygninger med rå vegger og mørke ganger, med primitivt sanitærutstyr, mugne rom, kullfyrte kakkelovner, lukt av kål og uluftet sengetøy - og lyden av spøkelser som gled forbi utenfor skinnet fra stearinlysene, mistenkelig lik tassingen av rotter på krigsstien.»

I dette klimaet oppsto Kafka, med sitt unike talent, sine forunderlige visjoner og sine følsomme nerver.

Praha, for en turist et vakkert sted, men hva med en fastboende forsikringsarbeider?

Pawel skriver: «I denne byen med dens krokete smug og vindskjeve hus er det fortiden som regjerer. En fortid som forvrir alle andre dimensjoner, visker ut den skarpe grensen mellom natt og dag og setter virkelighetens koordinater ut av funksjon. Slik var den verden Kafka skapte og som skapte ham; da han begynte å utforske den, måtte han våge seg ut av sitt hi - alene, forsiktig, med hjertet i halsen ...»

DEN JØDISKE KIRKEGÅRDEN

med sine mystiske gravsteiner nedsunket i jorda på kryss og tvers var for Kafka et sted å hvile. Men han gikk også mye på kafé, der Prahas mange usedvanlige talenter møttes til samtale om dypsindige spørsmål. Som Ernst Pawel sier det:

«Det var hundrevis av kafeer i Praha ... De var hjem for hjemløse, tilfluktssteder for villfarne sjeler, bondefangere, politikere, kunstnere og bokholdere: røkfylte, larmende lokaler som gjorde tjeneste som partihovedkvarter, foredragssal, kampplass eller en nøytral sone hvor venner og fiender - grensene var flytende - kunne møtes for å gjøre opp et mellomværende, løse problemer eller planlegge en forførelse eller et statskupp.»

En av de flotteste kafeene er det gjenåpnede Louvre - et møtested på Kafkas tid særlig for tilhengerne av filosofen Franz Brentano (1838- 1917).

I kafeens enorme lokaler kan du nyte en luftig stemning under vakre lysekroner, mens du nyter en av stedets spesialiteter. Kaffe med Kafka.

HVOR DU SNUR DEG

i denne byen ser du skyggen av en mann med skalk og mørk dress, en ufrivillig kontorarbeider som skrev ned sine fortellinger løsrevet fra tid og sted. Hans svarte øyne følger deg gjennom den labyrinten som er Prahas gater.

«Tiden i Kafkas roman er en menneskehets tid som har mistet kontinuiteten med menneskeheten,» skriver Milan Kundera.

«Den er en menneskehets tid som ikke vet noen ting lenger og ikke husker noe og bor i byer som ikke lenger heter noe og der selv gatene er navnløse eller heter noe annet enn de het i går, for navnet er en kontinuitet med fortiden og folk som ingen fortid eier er navnløse.»

Tidløsheten hviler over Zelivského, noen få metrostasjoner fra sentrum. Ta til høyre rett innenfor muren på den nye jødiske kirkegården; gå noen hundre meter under de høye furutrærne. La vinden i trekronene føre deg til rad 21, der Franz Kafka ligger gravlagt sammen med sine foreldre. Sett deg ned på en benk og les litt fra ei bok, for eksempel fra det etterlatte fragmentet «Natten»:

«Hensunket i natten. Slik man fra tid til annen senker hodet for å tenke efter, være så helt hensunket i natten. Rundt om sover menneskene. Et lite skuespilleri, et uskyldig selvbedrag at de sover i hus, i faste senger under fast tak utstrakt eller sammenkrøpet på madrasser, i lakener, under dyner, i virkeligheten har de funnet sammen som før en gang og som senere en gang i øde trakter, et leie i det fri, et uoverskuelig antall mennesker, en hær, et folk, under kald himmel på kald jord, kastet overende der man før stod, pannen presset mot armen, ansiktet mot bakken, pusten rolig. Og du våker, er en av vekterne, finner den nærmeste ved å svinge en brennende gren fra kvistbålet ved siden av deg. Hvorfor våker du? Én må våke, heter det. Én må være der.»

Franz Kafka, fortsatt den som vokter på sin forrykte hjemby.

PÅLITELIG REISEFØRER: Franz Kafka
KAFÉ FRANZ KAFKA: Stedet har en fotoutstilling til minne om Kafka.
REKREASJON: På den jødiske kirkegården fant Kafka hvile for sjelen.
NYTT MONUMENT: For to år siden ble dette Kafka-monumentet avduket i Gamlebyen.
BOKHANDEL: I Kafkas hus i Det gylne stredet er det i dag bokhandel.