Fanget i nettet

  • Bli med i debatten!

    VI ER I FERD MED

    å bygge et samfunn som er totalt avhengig av informasjonteknologi. Vår økonomi, livskvalitet og velvære avhenger av at millioner av datamaskiner kommuniserer korrekt, samtidig som de hele tiden er tilgjengelige. Denne avhengigheten har bygd seg opp i akselererende fart i løpet av de siste ti årene, som en følge av muligheten til å koble datamaskiner opp mot hverandre og danne et nett, Internett. Vi tar i bruk nettet og blir mer effektive, samtidig er vi i ferd med å brenne gamle bruer. Men kan vi stole på at Internett vil fortsette å gjøre hverdagen enklere? Er kvaliteten på Internett så god at vi skal tillate oss å bli så avhengige?

    Internett startet som et teknologisk eksperiment for rundt 40 år siden, og har utviklet seg gradvis til det Internett vi ser i dag. Det å sende e-post ble ikke interessant før man hadde noen å sende e-post til. Utviklingen skjøt virkelig fart da nettleseren kom og etter hvert gjorde det mye mer lettvint å bruke nettet; til banktjenester, reisebestilling, filoverføring, e-post og andre tjenester vi i dag regner som helt selvsagte. Etter hvert som det vil bli mer vanlig med en fast e-postadresse enn en vanlig postadresse, vil mange bedrifter gå over til kun å bruke e-faktura. Nettbanken er uunnværlig, og stadig færre er opptatt av om det finnes en bankfilial i rimelig nærhet. Hva gjør vi da hvis nettbanken ikke fungerer? Selv om vi har bankene og Posten som stabile alternativer til Internett, vil de fleste se på bruken av disse tjenestene som tungvinte. Og hvilken framtid har de da?

    NÅ ER HELT NYE

    typer nettjenester dessuten i ferd med å fange oss. Den gamle hustelefonen blir snart en dinosaur. «Internettelefoni», der telefonen kobles direkte til bredbåndsforbindelsen, er på frammarsj og vil gi en mer kostnadseffektiv telefoni. Spill der man konkurrerer med spillere rundt i hele verden blir stadig mer populært, og videokonferanser som kjøres over Internett er også i ferd med å få innpass. Eksempel på en mer livskritisk tjeneste er legehjelp over Internett, som støtte i forbindelse med operasjoner ute i distriktene eller i land som ikke har den nødvendige ekspertisen. Å basere alle disse tjenestene på bruk av dagens Internett er risikabelt, fordi det er en overhengende fare for forsinkelser og brudd i overføringen.

    Oftest virker internettelefonen like bra som den gamle hustelefonen, men det er det ingen garanti for. Skurringer, små brudd og forsinkelser kan inntreffe, for Internett kan nemlig ikke garantere den klokkeklare kvaliteten den tradisjonelle hustelefonen gir deg. Dette er fordi Internett er satt sammen av nett av ulik kvalitet og utviklet for at informasjonen skal komme fram, uten hensyn til hvor lang tid det tar før den når mottakeren. Internett i dag egner seg derfor dårlig til overføring av tale og videokonferanser der tiden det tar å sende og motta informasjon er kritisk.

    MED STADIG NYE

    aktører og nye tjenester har Internett nå blitt et komplekst system, som en organisme som lever sitt eget liv. Dette har gjort nettverket mer sårbart fordi komplekse systemer feiler oftere og mer uforutsigbart, og konfigurasjon, operasjon og vedlikehold av systemer vil bli vanskeligere jo flere komponenter som legges til. Det er lett å ta snarveier hvis den kan gi en billigere løsning. Før kommersialiseringen akselererte utviklingen på midten av 90-tallet, var Internett svært robust, og det fantes alltid alternative kommunikasjonslinjer slik at brudd i én linje sjelden ble kritisk. Dette er ikke alltid tilfelle lenger, siden de som tilbyr nettverkstjenester både i Norge og ellers i verden, ofte sparer penger ved å kutte ned på antall alternative kommunikasjonslinjer. Mange av mekanismene i Internett kan håndtere feil, men får ikke det armslaget de trenger for å fungere. Det er derfor ikke gitt at selv det begrensede utvalget av tjenester vi bruker i dag kommer til å fungere smertefritt i framtiden.

    INTERNETT ER ÅPENT

    og derfor sårbart når det gjelder farlige inntrengere som hackere, tyver og terrorister. Store skader på programvare og maskiner kan gjennomføres for en billig penge. Et kjent angrepsvåpen er virusspredning. «Sasserormen» som ble oppdaget i mai 2004 førte til at sykehus i Hong Kong, togsystemet i Sydney, postkontorer i Taiwan og banker i Skandinavia ble alvorlig rammet. I tillegg førte viruset til at en rekke avganger hos British Airways ble forsinket, og at kontrollsentra hos den britiske kystvakten ble tvunget til å gå tilbake til manuelle rutiner med penn og papir. Inntrengeren finner stadig nye muligheter til å angripe, og det er reelt å tro at vi bare har sett toppen av isfjellet. Det blir en utfordring å ikke bare bekjempe problemene som oppstår, men også kunne forutse svakheter i nettstrukturen for å hindre adgang for inntrengere.

    Som brukere må vi ikke bare la oss blende av hva internetttjenester kan gjøre, men også stille oss kritiske til den faktiske kvaliteten disse tjenestene kan tilby. Framdriften av kommersielle aktørere har senket robustheten som en gang eksisterte. Det finnes en rekke sikkerhetsproblemer som vi enda ikke har svar på. I tillegg vil mange av de nye tjenestene, som internetttelefoni, stille strenge krav som ikke kan håndteres av dagens Internett. Å øke kvaliteten koster, og det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gi samme kvalitet til alle typer tjenester. Internettsurfing og kritiske helsetjenester vil for eksempel ha helt forskjellig kvalitetskrav og bør derfor prises forskjellig. Ved å garantere ulike kvaliteter for ulike tjenester, ser nettleverandører en stor mulighet til ekstra fortjeneste. For oss som kunder vil det bli ønskelig å kunne se at vi faktisk får den kvaliteten vi betaler for. Ekte tjenestekvalitet oppnås først når det eksisterer en avtale mellom to likeverdige parter om hvilke kvaliteter tjenesten skal ha, og hvordan kvaliteten skal måles og beskrives.

    INTERNETT HAR HATT

    en voldsom utvikling, men er fortsatt bare i sin barndom. Det er opplagt at nettet og løsningene fortsatt har store utviklingsmuligheter, men det finnes mange og åpenbare fallgruver. Hvis nettet skal fylle sin funksjon i verdenssamfunnet kreves det langsiktig, internasjonal forskning for å få bedre rutiner med profesjonelle og sikre løsninger. Overser vi farene kan vi lett bli sittende fast; fanget er vi allerede.

    FAKTA:

    Forskningsdagene arrangeres

    17.-26. september.

    Dagbladet trykker i den forbindelse en serie kronikker fra fem av landets tretten sentre for fremragende forskning (SFF)

FANGET I NETTET: Gjør vi oss for avhengige av nettet, spør artikkelforfatteren.