SKJEVE TÅRN I PISA: «PISA-undersøkelsene viser at norske 15-åringer har best tilgang til datamaskiner i OECD-området. Elever opplever en motivasjonskonflikt mellom det umiddelbart tilfredsstillende ved å oppdatere profilen på Facebook, og å arbeide mot skolens langsiktige mål», skriver kronikkforfatteren. Foto: Nina Hansen
SKJEVE TÅRN I PISA: «PISA-undersøkelsene viser at norske 15-åringer har best tilgang til datamaskiner i OECD-området. Elever opplever en motivasjonskonflikt mellom det umiddelbart tilfredsstillende ved å oppdatere profilen på Facebook, og å arbeide mot skolens langsiktige mål», skriver kronikkforfatteren. Foto: Nina HansenVis mer

Fanget mellom to verdener

Før var elevens fravær synlig ved at kroppen ikke var i klasserommet da klokka klang. I dag er distraksjonene lett tilgjengelige over alt og hele tiden.

Meninger

Statsminister Erna Solberg har et poeng når hun sier at «de dårlige norske prestasjonene i matematikk skyldes tiår med lite satsing på faget».

Det vi i Norge er mest kjent for i denne perioden er storsatsing på IKT i skolen. Ingen andre land har digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet ved siden av det å regne, lese og skrive. Ingen andre har et eget kompetansenettverk for IKT i skolen, som tester lærernes og elevenes «digitale tilstand» og gir påbud om å være digital i alle fag hver dag.

PISA-undersøkelsene viser også at norske 15-åringer har best tilgang til datamaskiner i OECD-området. Flere elever i Norge enn i andre land bruker Internett til delta på sosiale medier og surfe på nettet.

Sammenhengen mellom IKT i undervisningen og faglig utbytte er uklare. Går man PISA-tallene nærmere etter i sømmene, kommer det fram flere problematiske forhold. I 2006 sto det i Der Spiegel: «Jo mer elevene bruker datamaskinen, desto dummere blir de».

I 2013 viser det seg at en av skolene som har satset på realfag og intensiv bruk av IKT har dårligere resultater enn både lands- og fylkesgjennomsnittet i samtlige realfag. Derfor er det ikke nødvendigvis negativt at kompetansesenteret for IKT i skolen viser til at bruken av IKT har gått noe ned i Norge de siste to åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Digitale verktøy kan gi en merverdi også i undervisningen i matematikk. Det har jeg dokumentasjon på etter å ha veiledet femti praktiserende lærere under mastergradsarbeidet i IKT og læring. I en undersøkelse av de lærerne som år etter år oppnår gode resultater med sine klasser, oppgis disse forklaringene:

1. Jeg har svært god utdanning i faget.
2. Jeg har evnen til å inspirere elevene.
3. Jeg bruker forskjellige hjelpemidler, både analoge og digitale, til rett tid og på rett plass.

Starter vi med hjelpemidlene før de andre forutsetningene er til stede, blir resultatet noe helt annet.

Når elevene har åpent Internett, har de i praksis tilgang til en svært mangesidig verden av digitale verktøy og aktiviteter.I et stort forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, spør vi blant annet om hvordan skolen bør forholde seg til elevenes digitale verdener. Både Finland og Norge er med i den første undersøkelsen. Etter å ha analysert 4000 elevsvar ser vi noen interessante trekk:

En stor prosentdel av elevene i Norge sier at de mister fokus på skolearbeidet når de bruker digitale hjelpemiddel på skolen. Dette er den faktoren hvor forskjellen er størst mellom Norge og Finland.

Det rapporteres i PISA-undersøkelsen at norske elever har lav utholdenhet for å jobbe med matematikk - lavere enn gjennomsnittet i OECD og lavest i Norden. Mange av disse elevene finner vi igjen i vår undersøkelse. Her er et utdrag fra et fokusgruppe-intervju med elever på niende trinn:

«I timen så sitter jo de fleste og ser på Facebook og sånne ting.»
«Vi sitter mye og spiller i timene.»
«Læreren kommer inn og sier: Nå skal vi ha matte. (...) Det er jo dritkjedelig. Da hører jeg på musikk, YouTube og Spotify.»

Eksempelet viser hvordan fritid og skole smelter sammen i teknologitette klasserom. De ansvarlige for den norske IKT-satsingen så i utgangspunktet ikke noe problematisk ved denne situasjonen, snarere tvert om.

Nå opplever også Finland en faglig tilbakegang. Finske elever i niende klasse ligger nå «bare» ett år foran norske elever på resultatlisten i matematikk. Årsakene er selvsagt sammensatte, og det blir for enkelt å legge skylden på elevenes bruk av digitale medier alene. Likevel blir det naivt å se bort fra en forklaringsfaktor som også finske elever trekker fram gang på gang. Se hva elevrådsformannen på en av de finsksvenske skolene svarer læreren som forundrer seg over at resultatet ikke er så bra som det engang var:

«Julen 2011 fick många elever till julklapp smartphones och det har börjat inverka negativt. Istället för att lyssna på hur man får kvadratroten ur talet 13,5, väljer jag ett spel på sin iPhone. Själv sätter jag hörlurar i öronen om jag inte orkar lyssna på läraren. Det blir en ond cirkel som är svår att komma ur.»

Før var elevenes fravær synlig ved at kroppene ikke var i klasserommet når klokka hadde ringt. Også den gangen hadde vi våre mentale fluktruter. Men i dag er distraksjonene nærværende og lett tilgjengelige over alt og hele tiden, og er av et helt annet livsstilskaliber enn tidligere. Det er svært lett å være «fraværende til stede» via sin egen pc eller mobil.

Underholdningsindustrien utvikler svært så effektive virkemidler for å fange unges oppmerksomhet. Tiden som brukes på digitale medier står i kontrast til det langsiktige læringsarbeidet i skolen. Mange elever opplever en motivasjonskonflikt mellom oppgaver som krever faglig utholdenhet og det umiddelbart tilfredsstillende ved oppdatering på Facebook, svare på venneforespørsler og meldinger, og delta i nettbaserte spill. De føler seg fanget mellom to verdener.

I motsetning til i Finland har norske elever lang erfaring med teknologitette læringsmiljø, og har i mange sammenhenger fått stor grad av frihet. Dette har også blitt framstilt som en idealsituasjon av dem som var ansvarlige for den norske IKT-satsingen. Det er et tankekors at elevene med mest erfaring, er de samme som nå ber skolen innstendig om hjelp til å tenke gjennom verdien av sine digitale aktiviteter og vaner.

Det er forskjell på lærernes status og relative lønn i de land vi sammenlikner oss med.I Finland er lærerutdanning vanskeligst å komme inn på, deretter kommer medisin. Du får først praktisere som lærer etter at du har tatt mastergrad.

Norske elever fortjener å lære mer matematikk gjennom de ti åra de går i grunnskolen. Det kreves faglig sterke lærere som er sikre i matematikkfaget, og som er gode til å vise hver enkelt elev hvorfor matematikk er relevant for nettopp dem. Det er nettopp her vi kommer aller nederst på stigen av alle land som var med i PISA-undersøkelsen.

Elevene mener at læreren ikke forklarer begrepene godt nok og bidrar heller ikke til å skape interesse for faget. Dersom dette svikter, sammen med lav utholdenhet til å jobbe med matematikk og høy aktivitet på digitale medier, har vi en svært så uheldig kombinasjon.