COMEBACK: AC/DC slipper i dag første smakebit fra sin nye plate «Rock or Bust» som er deres første på seks år. Her under en konsert på Valle Hovin i 2009. Foto: Espen Røst / Dagbladet
COMEBACK: AC/DC slipper i dag første smakebit fra sin nye plate «Rock or Bust» som er deres første på seks år. Her under en konsert på Valle Hovin i 2009. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Fansen kan puste lettet ut

AC/DC er fremdeles seg selv lik på «Play Ball». Bandets første låt uten grunnlegger Malcolm Young på laget.

LÅT: Etter at det i vår ble kjent at AC/DC-grunnlegger Malcolm Young var for syk til å delta i innspillingen av bandets nye plate, har debatten om resten av gjengen burde fortsatt uten han rast blant fansen.

Malcolm startet bandet sammen med sin hakket mer flamboyante lillebror, Angus i 1973. Og selv om Malcolm har vært mer av en tilbaketrukket og fåmælt kar, blir han av kjennere sett på som selve hjertet og hjernen i bandet.

For et par uker siden kom også beskjeden om at helsa til gitaristen er av en slik karakter at bruddet med bandet blir permanent, og at hans nevø, Stevie Young, vil ta hans plass fremover.

Intet nytt 1. desember kommer AC/DC's første plate siden megasuksessen «Black Ice» fra 2008. «Rock or Bust» er tittelen på verket - heldigvis ingen tegn til nytenkning der i gården - og konklusjonen etter å ha hørt første smakebit fra albumet, «Play Ball», som slippes i dag, er at fansen kan puste lettet ut.

Låten er AC/DC-dusinvare av godt gammelt merke, og i denne sammenhengen er det en slags hedersbetegnelse. Det er vel ingen som ønsker noe annet enn et gromt, hektende gitarriff, fire tunge flate og en Brian Johnson i god gammel raspende form? Vel, det er akkurat det du får.

Phil Rudd kakker i gang seansen på skarptromma og groover seg målrettet gjennom verset. Brendan O'Briens produksjon er klar og krisp, noe som gir Angus Youngs klimprende gitar rikelig med boltreplass. Slagordrefrenget er på plass etter fornuftige 40 sekunder, og forteller klart og tydelig at Brian Johnson fremdeles har rikelig med futt i pipene.

Epokemessig er det noe «The Razors Edge»-aktig over følelsen her, men nå er det som sagt små nyanser som skiller periodene fra hverandre i AC/DC-kanonen. I alle fall om man diskuterer tiden etter Bon Scott.

Baseball-anthem «Play Ball» er også lånt bort til den amerikanske baseball-ligaens post season-sendinger, noe som mest sannsynlig vil bidra til å gjøre den til et anthem man vil høre på et lass av sportstilstelninger i årene som kommer.

Fansen kan puste lettet ut

Sangen er ingen genistrek, men en typisk, velsmakende AC/DC-appetittvekker uten de store krumspringene. Da får det bli opp til de øvrige albumsporene å vise om den reduserte troppen har nyansespennet fra forrige gang inntakt.