Fant seg sjæl med pensel og palett

RINGEBU (Dagbladet): Kunstmaling er Finn Kalviks (54) store hobby. Det reddet hans musikalske karriere. - Jeg var drittlei musikk, men kunsten gir meg pusterom og overskudd, sier Kalvik.

Høyt oppe i en frodig ås med utsikt til Ringebu stavkirke, den buktende Gudbrandsdalslågen og E6 langt under, viser Finn Kalvik fram sine bilder. Han er blitt invitert av Weidemannsamlingen til å stille ut i hele sommer.

- Prestisjetungt og morsomt. Det er som å komme hjem. Alle tror jeg er Grorud-gutt, men jeg er faktisk født og oppvokst på Fåvang, få kilometer herfra.

Dritlei musikk

Kalvik slo gjennom som artist i 1969 med «Finne meg sjæl», og det beseglet hans framtid.

- Jeg ville gå på Kunst- og håndverksskolen. Men før jeg skjønte det, var jeg trubadur. Likevel, lysten til å male slapp aldri.

- For fem- seks år siden var jeg drittlei musikk. Hadde ingen glød. Da begynte jeg å male på et bilde av indianerhøvdingen Geronimo, mitt machoideal. Oddmund Raudsberge så det, og tilbød meg å bli hans elev.

Dermed var Kalvik i gang. Siden ble han god venn av en annen figurativ maler, Vebjørn Sand, som også har gitt ham inspirasjon.

Til Praha

Kunsten ble på mange måter Kalviks redning. Hans siste plate, «Imellom to evigheter» - den med «Trøstevise», som han synger sammen med Cajsa Stina Åkerström - er blitt Kalviks triumf med 25000 solgte plater i Norge og Sverige.

- Bildene ga meg musikklysten tilbake. Jeg malte og hørte på plater og radio i flere år.

I sommer skal Kalvik være omreisende trubadur, og i august reiser han til Praha med et knippe sanger. Der skal han hyre et klassisk orkester og spille inn plate.

- Til høsten kommer «Klassisk Kalvik». Tenk deg «Finne meg sjæl» og «En tur rundt i byen» med strykere og flygel.

Fidus eller ikke

I dag åpner Kalvik-utstillingen på Weidemannsamlingen. Det markerer han med å holde minikonsert på tunet. Blant gjestene er hans 82 år gamle foreldre, Else Marie og Bjørn.

- Far var telegrafist ved jernbanen på Fåvang. Jeg husker godt mine fem første leveår her oppe - før vi flyttet fra stillheten, skogene og Lågen til betong, bulldosere og drabantbyhelvete.

- Det var dramatisk å flytte til Oslo. Jeg hadde neppe malt og skrevet slik jeg gjør uten oppveksten på Fåvang.

Finn Kalvik bryr seg ikke om fidusstemplet som henger ved ham. Det er ikke noe nytt at figurative kunstnere i Norge blir uglesett.

- Jeg er ingen kunstmaler, jeg er musiker med maling som hobby.