Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ropstad og miljøbevegelsen

Fantaserer om de grønne

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad lukker øynene for virkeligheten når han fantaserer om MDG og hva partiet står for.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff. Vis mer
Kommentar

Hvis man befinner seg i et hull man ikke kommer seg ut av, bør man slutte å grave. Det er nemlig få som lykkes med alternativet: Å spa seg helskinnet ut til den andre siden.

Men slik tenker ikke Kjell Ingolf Ropstad. Tvert om har KrF-lederen forfulgt et knippe stråmenn dypt ned i kaninhullet. Og der, skrapende på norsk politikks retoriske bunnivå, fantaserer han fritt om miljøbevegelsens menneskesyn.

Framfor å ta MDGs og miljøbevegelsens politikk og argumenter på alvor, ber han dem ta avstand fra flere standpunkter ingen av dem har. Ettbarnspolitikk som virkemiddel for å bremse befolkningsveksten, for eksempel. Eller påstanden om at de likestiller mennesker og dyr.

Ropstad beskriver det som en «total avvisning av tanken om menneskets egenverdi». Større avvisning av tenking er det lenge siden vi har sett fra en partileder.

Han tar riktignok et forbehold når han bare sier det er deler av bevegelsen som mener dette. Men han jubler likevel når «Une Bastholm i MDG tar avstand fra» ideene. Det er en klassisk hersketeknikk: «Har de sluttet å slå deres kone?» Tving motstanderen til å benekte at de ikke deler ytterliggående eller avskyelige holdninger.

Metoden er splittende, polariserende og svært lite opplysende. I Ropstads tilfelle er den ikke engang effektiv. Hvis poenget er å posisjonere seg som det kristne menneskesynets yppersteprest, hvorfor angripe folk som langt på vei deler mange av partiets bekymringer om krig, konflikt, klimaendringer, velferd og rettferdighet?

En forklaring kan være at Ropstad forsøker å gjøre som sin svenske partilederkollega, Ebba Busch Thor, som har gjort stor suksess med Kristdemokraterna (KD). Blant annet ved å åpne for samarbeid med Sverigedemokraterna, har hun tatt partiet flere skritt til høyre.

Ved å appellere til en kristenkonservativ velgerbase, håper Ropstad å forme KrF som Busch Thor formet KD, og får støtte fra den reaksjonære våpendrageren Vebjørn Selbekk. Til Dagbladet beskriver han Busch Thor som «tydelig på kristne verdier også som en kulturmarkør.»

«I en omskiftelig tid tror jeg dette Ropstad har sett at det er mulig å hente oppslutning også her», mener han, og skryter av KrF-lederens utfall mot MDG.

Spørsmålet Ropstad tydeligvis ikke har stilt seg er om han har format til å gjøre noe lignende. Busch Thor er karismatisk og offensiv. Ropstad framstod i hele valgkampen som en blek og usikker altergutt. Selv om han i KrF-striden viste tegn til lederskap, har han ikke framvist mye av det ennå.

Framstøtet mot MDG og miljøbevegelsen framstår halvtenkt, og et tegn på at jakten på et prosjekt som er forenelig med brorskapet han har dannet med Frp, går dårlig. For å slippe å forsvare kamelflokken KrF må svelge i regjering, forsøker Ropstad å egge til strid med krefter utenfor.

I så måte kan MDG umiddelbart framstå som en nyttig hoggstabbe. Partiet er kontroversielt og uspiselig for mange velgere. Ropstads feil er at han tror motstanden mot partiet mobiliseres på grunn av menneskesynet.

Det kan selvfølgelig hende han er klar over det. Men da framstår utspillet som ennå mer kynisk og kalkulert: Et overlagt angrep med polarisering som både middel og mål.

Det er ikke utenkelig at angrepet på miljøbevegelsen kan slå tilbake på ham. Partiet har lite godt å vise til de gangene det har gjort seg smalere og mørkere.

Men det motsatte er kanskje for vanskelig for Ropstad og hans strateger. Folkeparti-prosjektet tilhører den avsatte partileder Knut Arild Hareide.

Selv om mange på blå side i KrF mener retningsvalget er forenelig med Hareides mål om breiere velgerrekruttering, gjør Ropstad det vanskeligere for dem. Skal han gå til kamp mot partier som ligger langt unna KrFs verdier, bør han heller se til Frp enn MDG. Han ser flisa i andres øye, men ikke bjelken i sitt eget.

Det er heller ikke utenkelig at flere av KrFs velgere står i fare for å forlate Ropstad til fordel for nettopp MDG hvis de opplever at partiet svikter sin ellers stolte historie som miljøparti. Det samme har allerede noen av partiets tillitsvalgte gjort.

Ropstad, Selbekk og resten av gjengen gnir seg kanskje i hendene over egen fortreffelighet i denne saken, men det er vanskelig å se hvordan dette skal hjelpe opp av det stadig mørkere hullet de forsvinner i.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media