DYSTRE TANKER: Da Jo Nesbø slet med å sove tenkte han ut hvordan han kunne drepe medlemmer av kongefamilien uten å bli tatt for det.  FOTO: Adrian Øhrn Johansen
DYSTRE TANKER: Da Jo Nesbø slet med å sove tenkte han ut hvordan han kunne drepe medlemmer av kongefamilien uten å bli tatt for det. FOTO: Adrian Øhrn JohansenVis mer

Fantaserte om å drepe kongefamilien

Jo Nesbø og krimkollegene avslører sine mørkeste krimplott.

||| (Dagbladet): Dagbladet har spurt noen av landets mest erfarne krimforfattere om sine mest utspekulerte krimplott, og hvordan de finner på drapssituasjonene sine.

Tirsdag avslørte Jo Nesbø i NRKs «Bokprogrammet» at han har tenkt ut flere forskjellige måter å ta livet av kongefamilien på.

De spesielle plottene tenkte han ut da han studerte i Bergen, og slet med å sove om natta.

- Da hadde jeg en innsovningsteknikk, som var forskjellige måter å ta livet av den norske kongefamilien på, sier Nesbø til «Bokprogrammet».

- Det er ikke nødvendigvis noen intellektuell utfordring. Men å «get away with it», det var en effektiv måte å holde hjernen i gang på, sier Nesbø, som ikke vil ut med hvordan han skulle greie å komme fra et drap på Norges mest beskyttede familie.

- Jeg tror ikke jeg skal si det. Det ville være en forferdelig ting å si hvordan man kunne gjort det. Nei, det kan man ikke gå inn på, sier Nesbø i «Bokprogrammet».

Han viser likevel fram et hotellrom i Oslo med fri sikt til slottsbalkongen.

Nektet av AftenpostenEn som gladelig forteller om sin snedigste drapsmetode er Anne B. Ragde, som har skrevet en rekke krimnoveller og -romaner. En novelle var kjøpt opp av Aftenposten, men avisen nektet å trykke den fordi drapsmåten var for utspekulert, sier forfatteren.

I tillegg er den absolutt sannsynlig, og vanskelig for etterforskere å avsløre. Ragde forteller at det er mulig å ta livet av en person ved å sprøyte saltproduktet Seltin oppløst i vann inn i blodstrømmen på et menneske.

HVERDAGSLIG: Unni Lindell kan finne inspirasjon til de dystreste drap på et konditori eller ved synet av isbilen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
HVERDAGSLIG: Unni Lindell kan finne inspirasjon til de dystreste drap på et konditori eller ved synet av isbilen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Men hvordan skal morderen få oppløsningen inn i blodet på offeret? Ragde fant svaret om natta.

- Natta er ei veldig fin tid å tenke ut krimplott på. Jeg fant ut at hvis en person nettopp har gitt blod, kan man skjenke ham full og lirke ei engangssprøyte inn i det store hullet som blir igjen etter blodgivingen, sier hun.

Og siden salt finnes naturlig i kroppen, vil ikke en obduksjon kunne bekrefte at det er snakk om drap. Det har Ragde fått bekreftet av en patolog.

Novellen ga hun seinere ut i en av sine egne samlinger.

Inspirert av isbilenUnni Lindell har nettopp levert manus til romanen «Sukkerdøden», som kommer til høsten. Inspirasjon til plottet fikk hun i et konditori, da kvinnen bak disken mistet ei kake i gulvet.

- Da sprutet det melis fra kaka. Sånn begynner romanen, og det var hendelsen som inspirerte plottet. Jeg har alltid antennene ute for gode krimplott, sier Lindell hemmelighetsfullt.

Små, ubetydelige hendelser fra Lindells hverdag kan resultere i de utroligste romanfortellinger. Som da hun irriterte seg over isbilen som kjørte rundt i nabolaget og bråkte. Det ble til plottet i «Honningfellen».

- Isbiler har en aura av alt som er deilig, hyggelig og godt rundt seg. De selger is til barn, og er pene å se på. Men inni er det jo et fryserom, sier Lindell lurt.

I Lindells «Honningfellen» kjører isbilsjåføren over en liten gutt, som han finner død. Men egentlig er det ei gammel dame som har slått gutten i hjel med balltre, fordi han hele tida løper gjennom hagen hennes.

PROFESJONELL HJELP: Anne B. Ragde er alltid på utkikk etter krimplott, og ber om hjelp fra blant andre patologer og politiet. Foto: Thomas Rasmus Skaug
PROFESJONELL HJELP: Anne B. Ragde er alltid på utkikk etter krimplott, og ber om hjelp fra blant andre patologer og politiet. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Hun vet at isbilen alltid snur på gårdsplassen hennes, og klarer å plassere gutten sånn at sjåføren selv tror det er han som har drept gutten, sier Lindell.

Kunne drept BergenDet er ikke bare Jo Nesbø som har fantasert fram krimplott uten å skrive dem ut. Gunnar Staalesen, som står bak «Varg Veum»-romanene, sier han alltid har en rekke krimplott i hodet som venter på å bli bok.

- Gode krimplott er mangelvare, og kollegaene mine leser også aviser. Derfor kan jeg ikke avsløre dem, sier Staalesen og humrer.

Men ideen bak «Bitre blomster» er han selv fornøyd med. Den blander sammen samfunnstemaet giftavfall og et forsvunnet barn.

Ideen kom fra en nyhetssak på radio da Staalesen begynte med boka. En lastebil ble tilfeldigvis stoppet i en trafikkontroll, og viste seg å inneholde store mengder giftavfall i lasterommet.

- Hvis den ved et uhell hadde kommet i en kollisjon, kunne blåsyren i lasta blåse 100 000 mennesker i Bergen sentrum i lufta. Tenk deg nyhetsoppslagene da, sier Staalesen.

SJEKKER NYHETENE: Gunnar Staalesen finner gjerne tips til utspekulerte krimplott i nyhetene. Foto: Keith Hammett / Dagbladet
SJEKKER NYHETENE: Gunnar Staalesen finner gjerne tips til utspekulerte krimplott i nyhetene. Foto: Keith Hammett / Dagbladet Vis mer