DIVA I SYKEHUSDRAMA: Janne Kokkin er den trafikkskadde teaterdivaen med et overaktivt fantasiliv og store evner til å manipulere. Men hvem er det som manipulerer henne? Foto: GT Nergaard, Trøndelag Teater
DIVA I SYKEHUSDRAMA: Janne Kokkin er den trafikkskadde teaterdivaen med et overaktivt fantasiliv og store evner til å manipulere. Men hvem er det som manipulerer henne? Foto: GT Nergaard, Trøndelag TeaterVis mer

Fantasi på høygir

«Jubileet» er en teatralsk dramakomedie, leken, sprelsk og fantasifull.

TEATER: Trøndelag Teater fyller 75 år i år.

Jo Strømgren har skapt jubileumsforestillingen spesielt for teatret.

Intriger Utgangspunktet er mer enn teatralsk nok: Fanny (Janne Kokkin) er den bortskjemte teaterstjernen som plutselig, premieredagen, våkner i en sykehusseng. Hun har vært utsatt for en alvorlig trafikkulykke.

Men hun trenger ikke fortvile - hun kommer til å bli helt bra igjen om bare «to-tre måneder», det forteller i alle fall hennes venn ved sengekanten, den hjelpeløst forelskede sivilarbeideren Tommy (vidunderlig god timing av Kingsford Siayor).

Raskt blir det klart at noe ikke stemmer. Var ulykken egentlig en ulykke, eller var den et resultat av en forbrytelse?

Ble Fanny kanskje forgiftet av den dyktige unge danseren Maria (Martha Standal), som er mistenkelig klar til å ta hennes plass på scenen?

Kanskje var det teatrets dramaturg, den edderkoppaktige Tom (Herbert Nordrum) som puttet noe i glasset hennes før hun satte seg bak rattet?

Er Fanny selv helt uskyldig i det som skjedde, eller kan hun ha drukket mer enn en campari?

Og hva slags sammenheng er der mellom hennes tragedie og det som har skjedd med kvinnen i sengen ved siden av (Marianne Meløy, med Trond-Ove Skrødal som demonstrativt kjærlig ektemann)?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommer Fanny til å finne ut av det før den skumle søster Mari (Hildegunn Eggen) kommanderer henne til å hvile?

Forskrudd Plottet er bristefylt av intriger, renkespill og manipulasjon, som en såpeoperaepisode på speed.

FANTASIFULLT: Fannys tankesprang blir til dansescener med absurd tilsnitt. Her er Martha Standal og Kingsford Siayor. Foto: GT Nergaard, Trøndelag Teater.
FANTASIFULLT: Fannys tankesprang blir til dansescener med absurd tilsnitt. Her er Martha Standal og Kingsford Siayor. Foto: GT Nergaard, Trøndelag Teater. Vis mer

Ikke minst går det vilt for seg i Fannys egen overaktive fantasi, som, nå som kroppen hennes er låst mellom bandasjer, løper løpsk og enda løpskere enn løpsk.

Hva hun er i stand til å forestille seg får vi se gjennom fantasifulle dansescener, der forskrudde tankesprang fra en forstyrret renkespillhjerne blir til en fysisk, seksualisert parodi med innslag av burlesque, etnisk kitsch og fetisjmote.

Jo Strømgrens rollegalleri består av absurdkarikaturer med en fin balanse mellom galskap og gjenkjennelighet, forvirring og fabulering.

Dialogen, som er befriende fri for kaudervelsk denne gangen, består av en blanding av godt utvalgte klisjéerklæringer og mer utspekulerte små overraskelser.

Naturligvis er det lagt opp til at publikum skal forstå mer enn det rollegalleriet til enhver tid får med seg, men Strømgren ligger enda litt foran, og planter falske spor og ekte forvarsler i skjønn forening.

Lydsporet kler en diva; et knippe Nina Simone-hits med store ord og enda større emosjoner.