Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fantasirik og original

Original debutroman som spenner vidt i tid og rom.

BOK: Utgangspunktet for Simon Strangers debutroman er den moderne fysikkens oppfatning av verden, ikke som en kombinasjon av ulike gjenstander, men som «en komplisert vev av hendelser der ulike former for forbindelser veksler og går over i hverandre eller kombineres og derved avgjør helhetens struktur».

Et atom på reise

Gjennom en lang rekke innbyrdes atskilte historier, preget både av tilfeldighetenes spill og av forbløffende sammenhenger, søker romanen å illustrere denne teorien samtidig som den utgjør et forsøk på å la den komme til syne gjennom selve komposisjonen. Den forteller ikke bare om en vev av hendelser, den er også strukturert som en slik «vev». Eller sagt på en annen måte: den estetiske helheten trer fram i et vekselspill mellom ulike elementer som griper inn i hverandre uten å danne et fast mønster.

Det høres abstrakt og komplisert ut. Det er det for så vidt også, men debutanten har maktet å gi sine teorier kjøtt og blod på en tidvis ganske overbevisende måte. Det sammenbindende element er noe så originalt som et hydrogenatom (!). I romanen dukker det opp på første side på Grønland i år 736, og det forsvinner fra fortellingen på siste side i 1998, i havet utenfor en av Cookøyene i Stillehavet. På de mellomliggende sidene har vi fulgt dette atomets «skjebne» på dets vei gjennom tid og rom fra Huang Chuan, Kina i 1602; Bagni di Lucca, Italia i 1821; Caracas, Venezuela i 1923; Bergen, Norge i 1923 og Cookøyene i 1998.

Katastrofen truer

Nå er det heldigvis ikke dette atomet som spiller hovedrollen. I så fall ville nok romanen blitt en temmelig kjedelig affære. Atomets nærvær tjener derimot som igangsetter av de historier som fortelles. Litt søkt virker dette påfunnet, det skal innrømmes, men beretningene er gode nok i seg selv, så etter hvert er vi rede, rett nok noe motstrebende, til å svelge atomet også. Poengløst er det heller ikke. Gjennom atomet får vi understreket den svimlende forestillingen om at alt på et eller annet vis henger sammen, og at alt som skjer er bestemt av begivenheter, selv de fjerneste og mest bagatellmessige, som ligger forut for det skjedde. Dessuten viser det hvordan liv konstitueres, og ikke minst hvordan alt liv har et moment av katastrofe innebygd.

Forrykker balansen

Alle bokas beretninger har nemlig noe ulykkessvangert ved seg. Noe skjer som forrykker den skjøre balansegangen som ethvert «normalt» liv følger. En ung mann velger å la seg kastrere og bli evnukk ved keiserens hoff i Kina. Et velfungerende ektepar i Italia får en datter som ikke kan snakke. En mann i Colombia kommer på sporet av ham som har drept moren hans. Den tematiske tråden er spinkel, men den fins, slik den fins i Erik Fosnes Hansens «Beretninger om beskyttelse», ei bok som Strangers debutroman har visse likhetstrekk med.

«Den veven av hendelser vi kaller verden» spenner vidt i tid og rom, og debutanten oppviser stor oppfinnsomhet og fantasirikdom. Dertil er romanen preget av betydelig menneskekunnskap. Og originaliteten er det, som man vil ha forstått, ingenting i veien med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media