HUMORISTISK: Kari Smelands debutbok minner både om Roald Dahls univers, og om Astrid Lindgrens «Bakkebygrenda». ILLUSTRASJON: Fra boka, Mona Brekke
HUMORISTISK: Kari Smelands debutbok minner både om Roald Dahls univers, og om Astrid Lindgrens «Bakkebygrenda». ILLUSTRASJON: Fra boka, Mona BrekkeVis mer

Fantastisk barnebokdebut om eksentrisk familie

Familien Kråkestup minner om Anne Cath. Vestly, Roald Dahl og «Bakkebygrenda».

ANMELDELSE: Familien Kråkestup bor i et lite og falleferdig hus på den gale siden av Berget. Huset er stappfullt og bråkete og rotete, og her bor: Mamma, som alltid brenner fiskesuppa. Pappa, som har en hel fuglesamling som han forbereder til å stille ut på «Skikkeleg-Spektakulære-Og-Nokre-Heilt-Vanlege-Dyr-Og-Fuglar»-stevnet. Gamle, knirkende onkel Sigurd, som ikke er noen onkel. Og tre sett tvillinger.  

De to yngste, Lykke og Stjerne, går i tredje klasse og er noen skikkelige sniker. De spionerer på det mystiske nabohuset som har stått tomt i mange år. En dag ser de en enorm skygge der inne, og hører et fryktelig nys.  

Rå humor
Sist gang jeg leste om tvillingpar var i «Bobsey-barna». Der stopper likheten med Kari Smelands fantastiske barnebokdebut om den eksentriske familien Kråkestup.

Den kan i det ytre likne Anne Cath Vestlys åtte unger i skogen. Men selve tonen, den dels absurde og nokså rå humoren, har elementer fra Roald Dahl. Forsåvidt også fra Astrid Lindgrens «Bakkebygrenda». Sistnevnte også på grunn av de enkle og humoristiske svart-hvitt illustrasjonene av Mona Brekke.     

Fantastisk barnebokdebut om eksentrisk familie

Det er en utrolig energi i denne fortellingen, som sitter fra første stund.

Vi hører om den sinte læreren Bertil, som er rød som en paprika og tjukk som en pølse. Om den ulykkelige læreren Karl Olsen, tynn som en kulepenn og med bart som en sopelim. Og om storebror Fritz, som er forelsket i Bodil som har verdens største nese. Bodil mister fortennene da hun danser med Fritz. Men det er jo fint, tenker tvillingene, for da ser folk bare at hun er tannløs og glemmer nesa.      

Forlatt hus
De mange språklige sprell kunne gjort boka vel sprikende og tøysete, men Smeland har bakt inn et mysterium som holder fortellingen på plass. Onkel Sigurd kan fortelle at det mystiske nabohuset ble forlatt mange år tidligere. Familien som bodde der ble gale. Alle kakene de lagde smakte vondt, og faren i huset vandret oppe hele natten og lette etter ting som ikke fantes.  

Det ordner seg til slutt i denne slående gode debuten, som også er befriende politisk ukorrekt:

Onkel Sigurd røyker pipe. Du kommer til å dø, sier pappa. «Da er det no iallfall ein god venn som tar livet av meg», svarer onkel Sigurd vennlig. Han patter videre på pipa «som har overlevd mange krigar, ei rekke masete antirøykekampanjar og fleire skrekkelege naturkatastrofar.»

Det er bare å håpe at dette ikke er siste gang vi hører om den frodige familien Kråkestup.