Fantastiske virtuelle blomster

... men bakom lurer mørket.

2009 SER UT TIL å bli et formidabelt år for oss spillglade tosker og toskinner, med et storspill tilsynelatende rundt hvert eneste hjørne.

Problemet, om det kan kalles dét, er kanskje at mye av oppmerksomheten mot spill er rettet mot de som havner i hyllene i butikkene. Mange glemmer at det en gang i blant dukker opp godbiter på nettbutikkene til de forskjellige konsollene.

Og om alle andre bra spill på PSN har vært godbiter - så er «Flower» resten av måltidet.

DET ER LITT vanskelig å sette fingeren på hva Flower egentlig er, fordi spillet ikke havner under en bestemt sjanger eller målgruppe. Det er mer en opplevelse enn det er et jag mot slutten og et endelig mål.

For å ta et eksempel på hvor annerledes det er: Med unntaket av rommet du velger bane i, så er spillet blottet for tekst, tale, menyer og historiefortelling slik vi vanligvis kjenner den.

Utvikleren That Game Company har istedet tatt i bruk selve gameplayet som et virkemiddel for å fortelle en langt dypere og viktigere historie enn det vi er vant til i spill.

Uten å røpe for mye om spillets vendepunkt: Verdenen forandres rundt blomstene du «besøker» voldsomt i negativ retning - en retning jeg ikke så komme i det hele tatt basert på den happy-go-lucky-stemningen fra de første få banene.

I SPILLET BESØKER du drømmene til enkle blomster, som er blitt plantet i potter og satt i en nitrist tilværelse i en storby. De står i vinduskarmen og er stumme vitner til en stadig voksende forurensing av naturen.

Drømmene har alle de samme trekkene - en enkel drøm om at alle blomster bidrar til å skape en harmonisk natur ved å gi litt av seg selv for å skape nytt liv som igjen skal få bukt med den forurensende energibruken til mennesket.

Ikke bare er det utrolig befriende å suse rundt å samle blader fra hundrevis av andre blomster, og ikke bare er det en audiovisuell opplevelse spillindustrien sjeldent leverer. Det er også det første spillet jeg har spilt som har fått meg til å tenke grundig på det utvikleren prøver å fortelle samtidig som jeg spiller.

DET ER EN SANN fryd å spille dette mesterverket. Sixaxis-kontrollene fungerer utmerket, grafikken er bortimot den aller, aller flotteste jeg har sett og musikken er herlig passende til den zen-aktige sinnstemningen du garantert havner i.

Joda, det er en rimelig kort afære - bare maks et par timer. Men jeg har tungt for å se hvordan utviklerne skulle kunne utvide konseptet noe særlig mer uten å dra ut historien eller kjede spilleren unødig. Ikke det at jeg ikke har lyst på en eventuell oppfølger, men lengden på «Flower» føles rett og slett perfekt.

I DET STADIG mer voldelige og hardbarka spillmarkedet er dette en perle av de sjeldne. Og til bare 70 kroner skal du være litt av en hjerteløs Scrooge for å ikke finne glede i livet til å nyte dette helt umulig flotte spillet.

Om du bare laster ned ett eneste spill i år på PS3 - så må du sørge for at det er dette! Dette er et spill det er veldig lett å forelske seg i!