Fantasy-fabulisten

Hva sier du til en verden hvor Døden snakker MED STORE BOKSTAVER, Universitetsbiblioteket ledes av en orangutang, og trollmenn er vanligere i gatebildet enn turister? Velkommen til Terry Pratchetts verden, hvor latteren sitter farlig løst.

Med vårens utgivelse av «Magiens farge» og den nå utkomne «Det fantastiske lyset» har norske lesere endelig fått et glimt inn i Terry Pratchetts fabulerende univers. Den britiske forfatteren er en gigantsuksess i sitt hjemland, og takket være et høyt skrivetempo har han siden 1983 gitt ut omkring to dusin bøker om sin Skiveverden.

Humor

Hemmeligheten bak Terry Pratchetts suksess er ganske enkelt et frodig språk, som er fullpakket av ordspill og vitser, og en livlig fantasi, som ikke viker tilbake for noe.

Pratchett skriver fantasy, eller rettere sagt humoristisk fantasy, men han har nådd utenfor sjangerens faste lesere - langt utenfor. Britiske kritikere sammenlikner ham med P.G. Wodehouse, nasjonens edle humorist, som boltret seg i farser om britisk overklasse. Pratchett er garantert annerledes, men absolutt like hylende morsom.

Introduksjon

Skiveverdenen er en flat planet, som hviler på ryggene til fire elefanter. De står på skallet til den femten hundre mil lange skilpadden Store A'Tuin, som padler seg tålmodig fram gjennom universet.

«Det fantastiske lyset» fortsetter historien om den håpløse trollmannen Rensvind og Toblomst, Skiveverdenens første turist. Denne gangen står hele verden i fare for å bli ødelagt av en ilter stjerne som er på kollisjonskurs med A'Tuin og hele sulamitten.

Dette er ikke Terry Pratchetts beste Skiveverdenbok. Men det er bok nummer to i en saga som har hatt utrolige høydepunkter, og sånn sett er «Det fantastiske lyset» og dens forgjenger gode introduksjoner til Pratchett. Dessuten blir de kommende bøkene lettere å komme inn i når man har fått med seg det grunnlaget som de første bøkene gir.