BOK: Med 800 sider mellom permene er det ingen tvil om at Ørjan Drange mener alvor med sin romandebut. Hans fantasyverk nyskaper både solsystem, samfunnsordninger og menneskelige kapasiteter. Opplegget er storslått, men virker tyngre og tregere enn nødvendig.

Vi får del i to parallelle fortellinger om Ikar og Munder. Begge er i utgangspunktet fullverdige medlemmer av den menneskemajoriteten som hører sammen i et høyst reelt, men usynlig nettverk av sjeler. Denne veven styres av det guddommelige med navnet Ater. Det går an å knytte seg løs fra veven, men det gjør vondt. Ikar og Munder lever sine liv i tjeneste for sjeleveven, samtidig som de har sin egen utvikling utenfor vevens kontroll.

Konflikter

Dramatikken ligger dels i konflikter mellom personlighetenes egen utvikling og vevens krav om tilpasning. Dels ligger dramatikken i en ytre kamp om herredømmet på Morvandraren (planeten de bor på), nemlig mellom sjeleveven og den konkurrerende Livsveven. Livsveven er et opprør mot Ater, og dyrker de rene menneskelige behov i trass mot de guddommelige, menneskefiendtlige kravene. Langsomt men ubønnhørlig bygger konflikten seg opp og griper etter hvert dramatisk inn i hovedpersonenes liv. En viktig drivkraft er også kvinner, kjærlighet og «kjønnsplage».