SHOW: Superlativene tok seg et raskt nummer med adjektivene i går kveld, og ut kommer Norges klart minste og morsomste imitator, satiriske crooner og sceniske villmann: Rune Andersen.

St. Peter

I går kveld var det premiere på Agder Teater, på såkalt hjemmescene. «Hurra for Andersen»? Tidenes understatement.

Mye er skrevet mye om hvilken imitatorarv gamle Andersen fra Sørlandet ivaretar, i går lo og vrei Rolf Just Nilsen seg på den fineste skya der oppe så St. Peter måtte hysje på ham. Rolf kan hvile nå.

Om en måned kommer Andersen & co. til den store byen med det vesle hjertet - Oslo. Busslaster, fly og tog må settes opp. Bondevik kan ta på seg storkorsene og komme. Hvis han tør?

Klisjeen at nettopp dette er høstens showvinner, er trykket noen ganger, nå er det sant (helt sant). Andersen våger der andre tyr til billige ordspill eller flyter på gammel moro.

Helt fra åpningssangen med spagetti-western-komp, som blir til makrell-western, er det fare på ferde. Hjertepumpa kan nemlig eksplodere i et fyrverkeri av latter.

Andersen har knivskarpe tekster fra de beste og ingen, absolutt ingen, nasjonale kjentfolk eller Goggen Bush får fred.