GRENSEHANDEL: Begrepet harryhandel er i seg selv nedsettende og er ment å påføre skam, skriver, artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen
GRENSEHANDEL: Begrepet harryhandel er i seg selv nedsettende og er ment å påføre skam, skriver, artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

DEBATT

Corona:

Får fram det verste i folk

Gå inn i deg selv og kjenn etter hvem du vil være. Det kommer en tid også etter korona.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvor er rausheten og fellesskapet som så mange snakker om? Ja, vi vasker hender, vi prøver å holde avstand, men hvilket menneskesyn har koronatiden påført oss?

Når hvert menneske vi møter kan være en potensiell smittekilde, så trer adferdshjernen – også kalt reptilhjernen – til. Det er her «kjemp eller flykt»-instinktet hører hjemme, og når vi aner fare slår dette instinktet ofte til.

Hvordan har det påvirket vårt syn på andre mennesker rundt oss i tiden vi nå står midt oppe i?

Jeg har opplevd at man skal ikke gjøre mye galt før det kommer skjeve blikk, og nettrollene og «nabokjerringa» får noe å godte seg over. I løpet av våren 2020 ble det fort galt å jogge, gå tur, parkere bilen på parkeringsplasser i Oslomarka og andre steder, dra på hytter rundt om i Norges land, om enn hytten var bortgjemt utenfor allfarvei eller lå på et hyttefelt ved de store skianleggene. Dette var galt helt til hyttekommunene skjønte at det var sjanser for konkurser uten «hyttefolket», da ble det etterhvert skrevet avisinnlegg om hvor hyttefolket ble ønsket velkommen tilbake.

Det ble galt å storhandle, men det var også galt å gå for ofte på butikken! Stengte skoler førte til små klikker med barn, hvor det var lett å utestenge andre barn, og nå på «korrekt» grunnlag. Nå kunne de ekskludere med foreldrenes samtykke. Det ble galt å være mer enn 5 stk. sammen, og Gud forby at noen tok en rasjonell vurdering og tok med barn nr. 6 fra vennegjengen så vedkommende ikke følte seg ekskludert! Da kom voksne folk bort og kjeftet på 10–12 åringer som var samlet på fotballsletta.

Etter all hytteskammen, løpeskammen og handleskammen er vi nå over på svenskeskammen. Norske aviser og hvermannsen fråtser nå i nyheter om «farlige Sverige». Ja, Sveriges største byer og tettsteder har mer corona enn nabolandene og det er registrert overdødelighet i forhold til en «normal» influensasesong. Men fremkommer det i dagspressen at coronadødsfall registreres ulikt i Norge og Sverige?

I Sverige registreres et dødsfall som et coronadødsfall også dersom en person har dødd med corona og ikke av corona men for eksempel av et hjerteinfarkt eller liknende. I Norge registreres ikke det samme dødsfallet som et coronadødsfall men som et dødsfall grunnet hjerteinfarkt og blir derav ikke en del av den samme dystre statistikken.

Hvis du i det hele tatt våger deg på torpet ditt i en avsidesliggende svensk bygd, så fremstår det som du har brutt er en av de syv dødssynder. Selv om du har fulgt alle smittevernregler, vært sammen med et fåtall personer og vært betydelig mindre eksponert for smitte enn naboen som sto i kø til akvariet i Bergen eller var på fergeleiet i Nordfjord!

Det sier også sitt når politikere og pressen ofte velger å bruke begrepet «harryhandel», som ble innført av Lars Sponheim for 18 år siden, i stedet for grensehandel. Begrepet harryhandel er i seg selv nedsettende og er ment å påføre skam.

Det har vært mye snakk om dugnadsånden som etter sigende skal være en del av den norske folkesjela. Jeg har i tillegg observert egoisme, ekskludering og selvhevding, hvorav mange er særdeles flinke til å poengtere hvor bokstavelig de har fulgt reglene.

Vi har fått nye begreper som hytteskam, treningsskam, reiseskam. Er det dette også en del av den norske folkesjela? Jeg er skuffet over folks evne til å kose seg med å prøve å finne feil hos andre.

Korona har etter min mening også fått fram noe av det verste i folk. «Shaming» av andre og pekefingerkultur blir mer og mer fremtredende. Adferden jeg har sett nå i koronatiden gir meg assosiasjoner til det jeg har lest om krigstiden i Norge der nabo anga nabo.

Hvem er du, angiveren, den som sitter på din høye hest mens du «shamer» andre? Er du den skamfulle som brukte tiden din til å løpe en tur i Oslomarka?

Er du den som har lengtet til hytten din på fjellet eller på landsbygda i Sverige hvor du kunne føle deg mindre eksponert for eventuell smitte?

Til deg som snakker høyest og vet best. Gå inn i deg selv og kjenn etter hvem du vil være. Det kommer en tid også etter korona.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer