Får full POT

Flere hundre ekstra millioner kroner ruller nå inn på kontoene til overvåkingspolitiet, den militære etterretningstjenesten og den sivile beredskapstjenesten: Terror- angrepene mot USA har plutselig fått politikerne til å strø om seg med penger.

Etter 11. september har antiterrorberedskapen fått 147 millioner kroner i ekstraordinære bevilgninger, mens en økning på 190 millioner kroner er vedtatt på neste års budsjetter. Og mer vil det bli. Mye mer: Om et par måneder er både Justis- og Forsvarsdepartementet klar med nye behovsanalyser og forslag til videre opprustning av politiet og overvåkingstjenesten (POT), Forsvarets E-tjeneste og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB).

- Ja, vinden har snudd, sier overvåkingssjef Per Sefland til Dagbladet.

FOR ET ÅR SIDEN ble POTs budsjett skåret til beinet, stillinger ble kuttet og mange mente overvåkingstjenesten lå med brukket rygg etter år med skandaler. Nå pøses det penger, materiell og nye stillinger inn i tjenesten.

- Jeg har meldt inn behov for en økning i antall ansatte på 15 prosent de nærmeste åra, sier Sefland. Det betyr 50 nye stillinger, i tillegg til de 350 som i dag er ansatt i POT. Sefland vil ikke si noe om hvilke budsjetter POT opererer med. Men politiet - inkludert POT - får en ø kning på nesten 100 millioner til antiterror, vakthold og beredskap neste år.

Og på Stortinget er det stor forståelse for nye og økte krav fra POT.

- Ressurssituasjonen i POT er fremdeles uavklart med bakgrunn i hendelsene i USA 11. september, og det er i denne omgang bare fremmet tiltak for å løse de mest prekære behov, skriver justiskomiteen i sine merknader til statsbudsjettet.

I Direktoratet for sivilt beredskap er det også høy stemning. Etter tiår med sulteftring, synkende budsjetter og utrangert utstyr, eksploderer neste års bevilgning: 326 millioner kroner, en økning på vel 20 prosent.

- Selvfølgelig er vi glade for dette, etter årevis med kutt og forsømmelser. Men vi kan bruke mer penger: Vi er jo et slags samfunnets forsikringsselskap, sier underdirektør Carl Gamlem i DSB.

Også Forsvarets etterretningstjeneste er budsjettvinnere neste år. De får etter det Dagbladet erfarer, 600 millioner kroner å rutte med - en økning på vel ti prosent. De vil imidlertid ikke si noe om h vilke ønsker og krav de har for åra framover.

- Vi svarer ikke på slike spørsmål, sier informasjonssjef Marit Hammerback.

OGSÅ PÅ ANDRE OMRÅDER har den grusomme terrortirsdagen i New York og Washington satt tydelig spor: Utvalg er nedsatt for vurdere metodene politiet kan benytte for å avdekke og forebygge terror, og et annet for å vurdere lovverk og straffeutmåling.

Men allerede fredag 5. oktober 2001 ble en historisk dag for norsk rettspleie: Da vedtok regjeringen en «provisorisk anordning» som ga politiet adgang til å fryse bankkonti på mistanke.

Bare noen få timer seinere, klokka 19.00, slo Økokrim, POT og Kredittilsynet til i spissen for over 100 politifolk mot det somaliske miljøet i Oslo og deres Hawala-system - en slags bank som regelmessig overførte millioner av kroner til utlandet, helt utenfor det regulære banksystemet.

- Det var helt tilfeldig at vi slo til akkurat da. Den provisoriske loven ble ikke benyttet i siktelsen, den dreide seg om mistanke om hvitvasking av penger, si er nestleder Erling Grimstad i Økokrim.

Han opplyser at Økokrim i beslaget sporet transaksjoner til mennesker som har tilknytning til organisasjoner som nå er under etterforskning for terrorisme i USA. Men han understreker at det er POT som etterforsker mulig tilknytning til terroristorganisasjoner.

Mistanken er fremdeles begrunnet, mener påtalemyndigheten, selv om de fem som ble fengslet etter razziaen nå er løslatt. Og spor politiet fant under razziaen ga åpenbart USAs verdifulle spor i jakten på terrorister. Så verdifulle at president Bush offentlig takket statsminister Bondevik for hjelpen da han nylig var på besøk i USA.

PÅ DEN ANDRE SIDEN sitter 8000- 9000 somaliere i Oslo tilbake med mistanken kollektivt hengende over seg - og med en brutt forbindelse til hjemlandet: Der det før regelmessig gikk en pengestrøm til slektninger og venner i Somalia, er det nå fullstendig tørke.

- Det er katastrofe. I Somalia finnes ingen banker vi kan overføre penger gjennom. Hawala-systemet var eneste vei , og nå er den stengt, sier en av nøkkelmennene i systemet til Dagbladet.