ÅSNE SEIERSTAD
Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
ÅSNE SEIERSTAD Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

Får høye purregebyrer

Åsne Seierstad elsker å låne bøker, men glemmer ofte å levere dem igjen.

— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

—?I oppveksten gikk jeg til biblioteket på Lillehammer hver tirsdag. Da hadde jeg først vært på øvelse hjemme hos pianolæreren min som bodde i Storgata, ikke langt fra biblioteket. Etter spillingen lokket bøkene, nærmest som en trøst etter spilletimen der jeg alltid slo feil og aldri hadde lært valsene og balladene mine ordentlig. Vi terpet og terpet mens minuttene sneglet seg av sted. På biblioteket derimot fløy tiden. Jeg plukket ut noen bøker, satte meg og leste, før jeg lånte med meg sju utvalgte, som var den øvre grensen. Når jeg kom hjem la jeg bøkene i prioritert rekkefølge på nattbordet og leste meg gjennom haugen - fram til neste uke, og sju nye hjemlån. Når det gjaldt spillingen rakk jeg akkurat å lære «Til Elise» og «Ballade pour Adeline» før jeg sluttet. Men lesingen har jeg fortsatt med!

—?Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

—?Å gå rundt med Unni på Lillehammer bibliotek som fant bøker til akkurat meg!

—?Hvor mye bruker du biblioteket nå?

—?Jeg er innom en gang i måneden.

—?Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

—?Jeg låner stort sett en mengde bøker. Får alltid lyst til å lese flere bøker enn jeg faktisk rekker når jeg går på biblioteket. Om jeg har tid, er det fint å sette seg ned og bla litt eller lese noen sider. Jeg liker roen og konsentrasjonen på biblioteket. Noen ganger vet jeg hva jeg er på utkikk etter, andre ganger bare går jeg langs hylleradene, og plukker ut noe jeg får lyst til å lese. Men jeg er i blant rotete med å levere tilbake, så purregebyrene har blitt høye. To bøker av Thomas Bernhard har jeg også erstattet, da de ble umulig å finne hjemme hos meg, inntil jeg langt senere fant dem igjen i bokhyllen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

—?Hvordan er ditt drømmebibliotek?

—?Et bibliotek der man kan finne den komplette listen, det vil si alle verker av den enkelte forfatter, ikke bare de mest populære bøkene. Ellers er det jo fint at det er satt fram noen stoler eller en sofa.

—?Og den perfekte bibliotekar?

—?Blid, belest og hjelpsom! Det er de stort sett også.

—?Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

—?Fordi det er åpent for absolutt alle og ikke koster noen ting. Bibliotekene får oss til å lese mer.