Får høye purregebyrer

Åsne Seierstad elsker å låne bøker, men glemmer ofte å levere dem igjen.

ÅSNE SEIERSTAD
Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
ÅSNE SEIERSTAD Foto: Kyrre Lien / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

—?I oppveksten gikk jeg til biblioteket på Lillehammer hver tirsdag. Da hadde jeg først vært på øvelse hjemme hos pianolæreren min som bodde i Storgata, ikke langt fra biblioteket. Etter spillingen lokket bøkene, nærmest som en trøst etter spilletimen der jeg alltid slo feil og aldri hadde lært valsene og balladene mine ordentlig. Vi terpet og terpet mens minuttene sneglet seg av sted. På biblioteket derimot fløy tiden. Jeg plukket ut noen bøker, satte meg og leste, før jeg lånte med meg sju utvalgte, som var den øvre grensen. Når jeg kom hjem la jeg bøkene i prioritert rekkefølge på nattbordet og leste meg gjennom haugen - fram til neste uke, og sju nye hjemlån. Når det gjaldt spillingen rakk jeg akkurat å lære «Til Elise» og «Ballade pour Adeline» før jeg sluttet. Men lesingen har jeg fortsatt med!

—?Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

—?Å gå rundt med Unni på Lillehammer bibliotek som fant bøker til akkurat meg!

—?Hvor mye bruker du biblioteket nå?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer