Får i ulveklær

Når gamle rockehelter står for fall, får vi se til ungdommen.

FØRST HADDE JEG ikke hørt om henne. Så kunne jeg ikke uttale navnet hennes. Det var først da jeg så bildet av Avril Lavigne på forsiden av det amerikanske musikkmagasinet Rolling Stone - on the cover of the Rolling Stone - at jeg skjønte hva jeg sto overfor: En atten år gammel rockestjerne fra Canada, på vei til et barnerom nær deg.

AVRIL LAVIGNE er i løpet av det siste året blitt grossist i musikkpriser. Hun har solgt fire millioner av debut-cd-en «Let go», 40000 bare i Norge. Skal man dømme etter konserten hennes i Oslo tirsdag, tilhører de fleste av dem gutter og jenter under atten: De vanligvis attraktive plassene på galleriet på Rockefeller var lite etterspurt, for der er det ølservering og ølservering krever leg . Avril Lavigne er i ferd med å rive Britney Spears-plakatene ned fra jenteromsveggene. Og den som nå tenker at det ene tenåringsidolet er like mye eller lite verdt som det andre, bør tenke om igjen.

VAR DET BEATLES? Var det Springsteen? For din skyld håper jeg ditt første idol ikke var for eksempel The Who, siden Pete Townshend har fått slik en stygg ripe i lakken med barnepornosaken denne vinteren. For ikke å snakke om Michael Jackson, som blir tatt med litt for mange klesplagg nede på dokumentaren som TVNorge sender i kveld. Det spiller en rolle hvem som er din første stjerne. Om Avril Lavigne ikke akkurat er the future of rock'n'roll , håper jeg attenåringen i grønn T-skjorte, posete bukser og joggesko i hvert fall vil gjøre noe med kleskoden i mitt nærmiljø. Platåsko og bare mager og platåsko som standard turantrekk har skapt problemer for mang en skoleklasse. Lavigne framstår som ei tøff jente med bein i nesa, med relativt god avstand til lolitaestetikken som preger jentepop og reklamebilder for tida.

PÅ ROCKEFELLER tirsdag var målet for de fleste å ta Avril i hånda. Forbausende mange klarte det. To stykker kom til og med opp på scenen for å synge «Complicated» med idolet - en sang som handler om at det er best å være seg selv, ikke late som man er kul og leve noen andres liv. «Sk8er Boi» - ja, det skrives slik på et slags tekstmeldingsengelsk- beskriver pro-blemene med å være en vanlig gutt på skateboard som ikke er «fin» nok for ei snobbete jente. Enkle poptema framført uten patos. Du kan smile av det, men Avril Lavigne synger «frig» istedenfor det vanligvis mer populære «fuck», så ikke moren hennes skal bli lei seg.

MTV FORANDRET platebransjen fundamentalt på åttitallet. Den visuelle eksplosjonen har vært spennende, men medført en innholdsmessig tørke og en lengsel etter utøvere som står rett opp og ned med gitar. Avril Lavignes stemme er spinkel, hun har nesten ikke lyd i gitaren sin og det spekuleres i hvor stor del hun egentlig tar i å skrive sine egne sanger.

MEN JEG UNNER fjortisene å ha henne på veggen.