SI I FRA: Hvem skal varsle om kritikkverdige forhold i skolen om lærerne har munnkurv?
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
SI I FRA: Hvem skal varsle om kritikkverdige forhold i skolen om lærerne har munnkurv? Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Får ikke lov til å si i fra

Vi som foreldre og barna våre trenger mer enn noen andre lærernes ytringsfrihet.

Meninger

Oslo Høyre ønsker full åpenhet om testresultater som de kan skryte av i mediene, men legger lokk på hva de gjør i skolen med barna våre for å produsere resultatene. Rektors ulovlige knebling av lærerne på Haugerud skole er bare siste eksempel på fryktkulturen i Høyre-skolen, der lærerne skal trues og presses til å gjøre akkurat som Høyre vil. Dette rammer lærerne, men går hardest ut over elevene.

Vi som foreldre og barna våre trenger mer enn noen andre lærernes ytringsfrihet. Lærerne skal ivareta barnets beste og sette ned foten hvis for eksempel resultatjaget til prestisjedrevne politikere begynner å gå ut over barna. Lærerne må si fra til oss foreldre hvis det skjer noe kritikkverdig, men nå ser vi altså at de ilegges munnkurv. Jeg får en klump i magen med tanke på at ingen lærere kan si fra hvis prestisjejaget til de politiske makthaverne i Høyre-byrådet går ut over barna. Husk at skole er en av de aller viktigste sakene for folk på valgdagen. Høyre har investert enorm prestisje i Oslo-skolen, som de hevder er best i landet. Store politiske karrierer kan bygges på å vinne "kommunemesterskapet" i nasjonale prøver.

Desto viktigere å stilne kritiske lærerrøster, som kan fortelle hvordan Høyre-politikernes prestisjejag går ut over elevenes rett til en fullverdig opplæring. Noen få foreldre har ytret seg mot skolebyråden. En av de mest leste aviskronikkene i i 2013 hadde følgende overskrift «Han hvisker i øret til pappaen sin hver torsdag kveld at han dør i magen fordi han skal uketestes i morgen». Det var forelder Gunhild Nohre-Walldén, som skrev om den maniske bruken av kartlegging og tester i Høyre-skolen i Oslo. Hun viste hvordan testeregimet går ut over lærernes ttd til å se og ta vare på elevene, utvikle og bygge opp barna for at de skal klare seg som hele mennesker i et komplekst samfunn, og ikke bare produsenter av resultater på tester for å tilfredsstille politikerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Munnkurven betyr at de som står i klasserommet og opplever testregimets virkninger på barna, ikke får kritisere regimet. Verken overfor foreldrene eller befolkninga for øvrig. Dette bryter norsk lov, og skaper med god grunn utrygghet blant foreldre. Når vi låner bort ungene våre til Høyre-skolen i Oslo, så vil vi stole på lærerne sier fra om kritikkverdige forhold. Vi viser skolebyråd Anniken Hauglie en enorm tillit når vi sender fem og et halvt-åringen av gårde første skoledag. Hauglie og Høyre er ikke den tilliten verdig hvis de prøver å skjule kritikk fra fagpedagogene.

Dessverre er det mange eksempler på hvordan Høyre-byrådet setter egen politikerprestisje over barnas beste:

1. Manglende ytringsfrihet i Høyre-skolen i Oslo: Redaktørforeningen gjorde en undersøkelse i 2004 blant rektorer i Oslo-skolen. En rektor fortalte: «Særlig de siste fem åra har det vært veldig vanskelig å skulle gå ut i media med noe som helst. Styringssystemet i Oslo har gjort det slik at det forlanges mer lydighet. [...] Jeg uttalte meg i en sak, og ble innkalt på møte der jeg sterkt ble kritisert for måten tingene hadde blitt presentert på i media. [...] Senere har jeg også skjønt at jeg ble straffet lønnsmessig.» Norsk Lektorlag spurte i mars 2011 1000 lektorer i fem fylker om deres opplevde ytringsfrihet og innflytelse i jobben:

66 prosent av lektorene i Oslo mener de ikke kan uttale seg fritt til journalister om hvordan de vurderer forholdene ved skolen sin. (Gjennomsnitt for de andre fylkene: 47 prosent.)

40 prosent av rektorene i Oslo sier seg enige i at «jeg er redd for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner». (Gjennomsnitt for de andre fylkene: 26 prosent.) At selv rektorene, som er de øverste lederne ved skolene, er redde for å mene noe offentlig, sier vel sitt om Oslo Høyres «fulle åpenhet». Vi snakker her om topplederne, som har det øverste ansvaret for barnas ve og vel, og som altså opplever at de ikke fritt kan uttale seg om forholdene.

2. Testresultater påvirker rektors lønn og karriere: VG ble nominert til SKUP-prisen i 2013 for avsløringa av rektorkontraktene, som Oslo Høyre hadde hemmeligholdt siden 2007. Avsløringa viste at det var klar sammenheng mellom hvilken «karakter» rektor fikk av skolesjefen i disse kontraktene, og resultatet på elevenes prøver. Avsløringa viste også at rektorene får lokale lønnstillegg etter resultater og måloppnåelse. Testresultatene påvirker lønna til rektoren, uavhengig av om dette går på bekostning av elevens rett til en fullverdig opplæring. Måten makthaverne styrer våre barns skoler på, ble altså hemmeligholdt av Høyre. Dette er hva Høyre kaller "full åpenhet".

3. Politikernes prestisje overstyrer rektors skjønn: Av de hemmeligholdte rektorkontraktene framgikk det også at hvis rektoren flere ganger har gjennomført tiltak han/hun er uenig i, får vedkommende full score. Hvis han/hun ikke har gjort dette, får vedkommende null i score. Selv fra topplederne i skolen avkreves det altså at de ikke skal ha noen egen pedagogisk mening når Høyre-byrådet har bestemt seg. Opponerer rektor får han laveste score, og ikke noe lønnstillegg. Men samfunnsoppdraget skal jo stå over Høyre-byrådets snevre hensyn! Derfor trenger vi rektorer og lærere som tør å si fra! Men i Oslo har man i stedet et sinnrikt system for å lokke, true og presse rektorer og lærere til å gjøre akkurat som Høyre vil.

Jeg vil oppfordre lærerne til å varsle. Til å bruke ytringsfriheten sin. Hvis mange gjør det, er det ikke farlig. Hvis lærerne mener at resultatjaget går ut over elevenes rett til fullverdig opplæring, så har de en plikt overfor foreldrene og byens befolkning til å si fra om det. Det skal kunne sies i en åpen debatt, og her er jo lærerne de fremste til å være meningsberettiget. De som virkelig taper på at faglig kritikk knebles, er barna. Det er et svik mot barna om vi ikke tar et oppgjør med sensurregimet. Dette oppgjøret kan imidlertid ikke tas av lærerne alene. Vi trenger et politisk oppgjør med Høyre-skolen i Oslo.

Vi kan ikke leve med et system der selv barneskolen gjøres til en resultatfabrikk som skal produsere pene tall for politikerne, mens lærerne knebles og trues til lydighet. Det oppgjøret tviler jeg at Oslo Høyre selv er i stand til å ta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook