Nasjonalmuseet

Får innpass på prestisje-plassen

Fredriksen-søstrene skal finansiere flere utstillinger i Nasjonalmuseets største utstillingshall. - De har ingen vetorett på hva som skal vises, sier direktør Karin Hindsbo.

SAMARBEIDER: Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Kathrine Fredriksen, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet
SAMARBEIDER: Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Kathrine Fredriksen, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Morten Qvale / NasjonalmuseetVis mer

- Om jeg forventet så stor debatt? For å være helt ærlig, det var jeg innstilt på. Dette er et nytt stort steg for museet.

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo har akkurat tatt på seg hjelm, briller og vernesko for å vise fram byggeplassen som neste år skal stå ferdig som Nasjonalmuseet, en bygning til nesten seks milliarder kroner.

Det er direktørens første arbeidsdag etter sommerferien. Men hun innrømmer at det ikke har vært så mye ferie.

MØTER MOTBØR: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo forsvarer samarbeidsavtalen med Fredriksen-søstrene. Her er hun sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist i Lyshallen. Foto: Nina Hansen
MØTER MOTBØR: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo forsvarer samarbeidsavtalen med Fredriksen-søstrene. Her er hun sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist i Lyshallen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Denne sommeren har debatten nemlig rast rundt avtalen mellom Nasjonalmuseet og rederarvingene Kathrine og Cecilie Fredriksen.

Mange har ment mye om at Nasjonalmuseet skal bruke sin fagekspertise til å være med og velge ut verk til Fredriksen-søstrenes kunstsamling.

Fyller prestisjehallen

Deler av samlingen skal Nasjonalmuseet vise, i første omgang for en tiårsperiode, i et eget rom på 727 kvadratmeter, dedikert til tvillingenes avdøde mor Inger Katharina Astrup Fredriksen.

Mindre oppmerksomhet har det fått at Fredriksen-søstrene også vil spille en sentral rolle når det gjelder å fylle Nasjonalmuseets nye prestisjehall for samtidskunst: Den enorme Lyshallen som ligger på toppen av Nasjonalmuseet, tidligere kjent som Alabasthallen.

- Dette er et utstillingsrom i særklasse, sier Hindsbo i det hun kommer opp trappa til Lyshallen, som bades i det duse lyset fra de enorme, matte glassvinduene.

Direktøren er iført joggesko i sølv. Avtalen museet har med Fredriksen-søstrene kan derimot beskrives som gullkantet.

LYSHALLEN: Karin Hindsbo i den nye store Lyshallen, tidligere kjent som Alabasthallen. Foto: Nina Hansen
LYSHALLEN: Karin Hindsbo i den nye store Lyshallen, tidligere kjent som Alabasthallen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Søstrene skal gjennom familieselskapet Fredriksen Family Art Company betale for en serie utstillinger kalt «Fredriksen Commissions», som skal vises annethvert år, eller på annen regelmessig basis.

Dette innebærer at en internasjonalt anerkjent kunstner får i oppgave å skape kunst spesifikt for Lyshallen. Kunstneren som skal fylle hele, eller deler av hallen. Inspirasjonen er blant annet hentet fra Tate museums Turbine hall i London.

Lyshallen er 2400 kvadratmeter stort og 7,5 meter under taket. Den er 130 meter lang, det er lenger enn slottet. Bortsett fra Turbine Hall er det få andre europeiske utstillingshaller som er større.

Får innpass på prestisje-plassen

«Enige» om kunstnere

- Det er et utrolig spennende rom, men også utfordrende. Kunstnerne skal jobbe med rommet, utfordre det, teste det på en ny måte. Vi vil at det skal være store, internasjonale kunstnere som vi vet kan ta den type oppgaver, sier Hindsbo.

Denne typen utstillinger er svært kostbare.

- Du kan ikke bruke eksisterende verk, du må lage nye, og det er i svært stor skala, sier direktøren.

Ennå er ingen kunstnere valgt. Avtalen sier at utvelgelsen skjer av Nasjonalmuseets kuratorer i samarbeid med Fredriksen Family Art Company. Begge parter skal foreslå kunstnere.

LYSER OPP: Lyshallen skal lyse opp Oslo på kveldstid. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + Schuwerk
LYSER OPP: Lyshallen skal lyse opp Oslo på kveldstid. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + Schuwerk Vis mer

Avtalen sier også at Nasjonalmuseet og Fredriksen Family Art Company «skal være enige om» den eller de valgte kunstnerne.

- Kan Fredriksen-søstrene stoppe en utstilling med en kunstner som Nasjonalmuseet ønsker?

- De kan aldri stoppe en kunstner. De bestemmer ikke utstillingsprogrammet på Nasjonalmuseet, det bestemmer vi. Men det er også vanlig god avtaleskikk med en samarbeidspartner at du utarbeider et konkret prosjekt og budsjett fra utstilling til utstilling. Det er klart vi må ta det med dem før de får regningen.

- Har ikke vetorett

Hindsbo synes det er uproblematisk at Fredriksen Family Art Company også skal foreslå kunstnere.

- Avtalen er et samarbeid som vi ønsker at skal gå begge veier. Men de har ingen vetorett på hva som skal vises eller stilles ut på noen måte, sier Hindsbo.

- Hvor dominerende vil utstillingen som velges i «Fredriksen Commissions» være i Lyshallen?

- I perioden vi viser det, skal det dominere. Vi håper det blir veldig flott og spektakulært. I tillegg blir det jo en rekke andre skiftende utstillinger i Lyshallen.

- Ser du noe betenkelig over at de får denne innflytelsen i den nye, store prestisjehallen?

- De får ikke den innflytelsen, for det er oss som bestemmer hva som skal inn. I ekstremt ytterliggående situasjoner kan man si at de kan la være å betale fordi det er et forferdelig prosjekt. Men ingenting tilsier at vi ender der, sier Hindsbo.

Slår tilbake mot kritikken

Direktøren understreker at Nasjonalmuseet selv ikke har finansielle muskler til å betale for den typen utstillinger som «Fredriksen Commission» innebærer.

- Dette er et tilbud som kommer på toppen av alt det andre vi gjør og planlegger, noe som blant annet betyr at vi kan bruke våre andre budsjetterte midler på andre bra prosjekter, sier hun.

Nasjonalmuseet går ikke ut med hvor mye samarbeidet med Fredriksen-søstrene er verdt, men Hindsbo legger ikke skjul på at det er snakk om betydelige summer.

Likevel har mye av kritikken mot avtalen handlet om at Nasjonalmuseet gir mer enn man får tilbake, blant annet fordi museet skal velge ut kunsten, stille den ut og passe på som sin egen, mens denne kunsten kan forsvinne etter ti år hvis avtalen ikke forlenges. Dermed kan Fredriksen-søstrene øker verdien på sin samling.

Andre kritikere mener at avtalen med Fredriksen-søstrene utfordrer tilliten til Nasjonalmuseet, fordi søstrene gjennom avtalen får for mye innflytelse.

Men Hindsbo slår tilbake mot denne kritikken.

- Jeg er helt uenig i det. Hvis noen har trukket det lengste strået her, er det oss. Vi får veldig mye. Vi får en samling av topp internasjonale verker som vi selv velger, som komplementerer vår samling, og vi får vesentlige tilskudd til utstillinger som vi produserer, sier Hindsbo.

Samarbeidet innebærer også et forskningsprogram med fire doktorgrader. Hindsbo sier at det er Nasjonalmuseet som bestemmer hva det skal forskes på.

- Kan vi ha tillit til at det er museets faglige vurderinger som styrer utstillingene?

- Ja. Det er Nasjonalmuseet som til enhver tid bestemmer hva som skal henge i museet, sier hun.

- Viktig debatt

Hindsbo understreker at museet med sine 54 600 kvadratmeter er langt større enn det rommet som er tilegnet Fredriksen-samlingen.

- Museet koster nesten seks milliarder. Vi må gi det et innhold som matcher bygget. Publikum skal få et knallgodt tilbud. Da er det viktig å inngå denne typen allianser, sier Hindsbo.

Hun sier at hun godt skjønner godt at det blir en debatt rundt samarbeidet.

- Debatten er superviktig. Vi er i gang med noe som aldri er gjort før. Det er veldig bra at folk vil diskutere det.

- Kommer dere til å gjøre noen endringer i avtalen etter kritikken som er kommet fram?

- Det er ikke kommet fram noe i kritikken som tilsier det. Men vi registrerer alle innspill og tar det med oss videre, sier Karin Hindsbo.