«Får jeg deg ikke til å spy denne gangen, så får jeg det aldri»

Christopher Nielsen går rett i strupen på sin samtid.

«Får jeg deg ikke til å spy denne gangen, så får jeg det aldri»
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||Tegneserie: Selv om jeg synes omslaget er direkte stygt, overvelder utgivelsen meg lenge før jeg får begynt å lese.

Litt prøvende blafring avslører et så sprelsk sammensurium av seksuelle avvik, svart-hvitt og farger, avisstriper, kollasjer og lange teksttunge historier, at det føles litt som en sort gryte man når som helst kan senke seg selv sakte ned i, hvis slike behov melder seg.

Men straks du begynner å lese og innser hva slags andre unevneligheter som flyter rundt i gryta, er det for seint å angre.

«Weltschmerz #9» er en unådig renselseskur i kloakken. Det er også et uhøytidelig undergrunnsverk av den skikkelige sorten som vi sjelden ser lenger, og det går selvfølgelig rett i strupen på sin egen samtid.

Bitende Bladkonseptet «Weltschmerz» oppsto i 1994, og ble gjennom åtte legendariske nummer Christopher Nielsens helt private og viltvoksende drivhus for sær og suveren novellekunst. Men ni år har gått siden forrige utbrudd. Imens har verdenssmerten veket for ymse triumfer, sist den suverene forestillingen «Hustyrannen» på Nationaltheatret.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer