Denne uka åpnet Nasjonalmuseet i Oslo. Over 6500 verk stilles ut, og blant dem er flere verk fra kunstsamlingen til Cecilie og Kathrine Fredriksen - døtrene til skipsrederen og forretningsmannen John Fredriksen.
Han er vurdert til å være verdens rikeste nordmann - ifølge Kapital hadde han en formue på 114 milliarder kroner i 2021. Fredriksen har imidlertid kypriotisk statsborgerskap, og slipper dermed å skatte til Norge.
En del av Fredriksens eierskap er overført til døtrene Kathrine og Cecilie, og de står også for den nye Fredriksen-samlingen som skal vises når Nasjonalmuseet åpner dørene lørdag.
Avtalen museet har med Fredriksen-døtrene innebærer en varighet på ti år. Museet skal blant annet låne deler av rederarvingenes kunstsamling, og Fredriksen-døtrene finansierer flere store utstillinger og et forskningsprogram. Ifølge Aftenposten skal flere hundre millioner kroner brukes til å kjøpe inn kunst og investere i felles satsinger.
Fredriksen-søstrene svarer på kritikken
- Veldig problematisk
En av dem som er kritisk til at Fredriksen-døtrene får stille ut kunsten på Nasjonalmuseet er redaktør for kunsttidsskriftet Kunstkritikk, Mariann Enge.
- Problemet for meg er Fredriksen-familien, og det de står for. Cecilie og Kathrine Fredriksen er arvingene til John Fredriksen, som er Norges rikeste mann, men som ikke betaler skatt til Norge, sier Enge til Dagbladet.
Fredriksen-gruppen har på sin side brukt som argument at de bruker norske leverandører i oljeservice, bank og meklerhus, og at det indirekte gir skatteinntekter til Norge, skrev Kapital i 2020.
- Profitterer
Enge er likevel kritisk til at døtrene får avtalen med museet.
- Er det disse menneskene vi skal gi et rom i Nasjonalmuseet? Det synes jeg er veldig problematisk, sier Enge, og legger til:
- Jeg hadde vært mot den avtalen, uansett hvor fantastisk den kunsten de viser i museet hadde vært.
Hun mener også at søstrene profitterer på å samarbeide med Nasjonalmuseet.
- Det gir et inntrykk av at folk kan kjøpe seg inn i museet, og søstrene profitterer helt klart på samarbeidet. Det vil øke verdien til deres samling at de samarbeider med museet. Jeg ser det som en form for «artwashing», sier Enge.
Dagbladet har forelagt kritikken som framkommer i saken for pressekontakten til Cecilie og Kathrine Fredriksen, som bekrefter å ha formidlet den videre. Henvendelsen er så langt ikke besvart.
Legger seg flat
- Må søke samarbeid
Dagbladet har forelagt kritikken som framkommer i saken for Nasjonalmuseet, og har stilt flere spørsmål om saken.
På spørsmål om hvorfor avtalen med Fredriksen-døtrene ble undertegnet, og hvilke vurderinger som ble gjort fra museets side, svarer partnerskapsansvarlig Anne-Birte Rasmussen Snilsberg at Nasjonalmuseet er pålagt politiske føringer om å øke sin egeninntjening.
- Da må vi søke samarbeid med partnere som har vilje og finansiell evne til å bidra, slik at Nasjonalmuseet kan gi et best mulig tilbud til publikum, sier Snilsberg til Dagbladet, og fortsetter:
- Vår vurdering var - og er - at dette samarbeidet bidrar med et vesentlig løft for museets publikumstilbud, samt at det gir oss ressurser til å forske mer på kunsten vår. Samarbeid av denne typen vil bli stadig vanligere framover, sier Snilsberg.
- Hvordan mener dere det kan påvirke deres integritet at døtrene til Norges rikeste mann får stille ut sin kunstsamling?
- Nasjonalmuseets historie er tett knyttet til samarbeid med private samlere og givere. Mange av våre mest sentrale verk er gitt i gave fra private, slik som Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane», og Edvard Munchs «Madonna» og «Skrik». Private samarbeid har vært viktig for å bygge Nasjonalmuseets samling og utstillingstilbud opp gjennom åra, sier Snilsberg.
- Vi ser positivt på at vi får vise søstrene Fredriksens samling, akkurat som vi setter stor pris på verkene vi får vise fra andre samarbeidspartneres samlinger, sier Snilsberg.
Dedisert til moren
Ifølge Nasjonalmuseets nettsider vil samarbeidet med Fredriksen-døtrene gi museet tilgang til kunst som i dag ikke er representert i museets samling. Det innebærer blant annet moderne kunst og samtidskunst.
Rommet der kunsten stilles ut er dedisert til Fredriksen-søstrenes avdøde mor, Inger Katharina Astrup Fredriksen, som gikk bort i 2006.
Familiens selskap Fredriksen Family Art Company finansierer også fem spesialproduserte utstillinger med internasjonale samtidskunstnere i Lyshallen på museet, forteller Snilsberg. Etter planen skal deretter fire utstillinger åpnes de neste åra med to års mellomrom.
Tusenfryd-eierens ukjente luksusliv
- Motiver og intensjoner vi ikke har
Da samarbeidet med museet og Kathrine og Cecilie Fredriksen ble kjent i 2019 raste debatten også den gang.
Søstrene svarte da på kritikken i en kronikk hos NRK.
- At det rettes et kritisk søkelys mot en avtale inngått mellom privatpersoner og landets viktigste kulturinstitusjon mener vi er helt naturlig, og vi følger debatten med stor interesse, skrev søstrene i kronikken, og la til:
- Men, vi opplever at debatten tillegger oss motiver og intensjoner vi ikke har, og at den framstiller det pågående samarbeidet med Nasjonalmuseet på en feilaktig måte, skrev de.
Vekker internasjonal oppsikt
De la videre til at de ikke har noe å skjule, og at de ikke har noe ønske om å ta styring over museets virke. De skrev videre at de har respekt for friheten og selvstendigheten et museum skal ha.
For noen bortskjemte drittunger
Mot slutten av kronikken skrev de:
- Hensikten med samarbeidet er altså å gi Nasjonalmuseet tilgang til kunst museet ellers ikke kunne vist fram, på en måte museet selv ønsker å gjøre det.
