Får markedet overta sykehusene?

Helseminister Dagfinn Høybråten har sagt at han før jul vil legge fram et lovforslag for Stortinget der regjeringens linje for den framtidige sykehusorganiseringen klargjøres. Dagens bystyreflertall i Oslo kommer, hvis de ikke stanses, til å gjøre om Oslo-sykehusene Aker og Ullevål til aksjeselskaper fra nyttår.

Høybråten liker ikke aksjeselskapsformen brukt på sykehus. I stedet går han inn for det kommunale selskapet, en konstruksjon som har mange av AS-ets trekk. Selskapsformen gjør i likhet med aksjeselskapet sykehusene til selvstendige rettssubjekter, og åpner på den måten for en svekket offentlig styring og økte innslag av private markedsaktører. Mye tyder på at helseministeren burde ta seg tid til å studere noen erfaringer med bruk av konsulentfirmaer på norske sykehus - som det følgende eksempelet fra Aker i Oslo - før han bestemmer seg for å slippe sykehusene fri fra den demokratiske forvaltningen de i dag er underlagt.

Aker sykehus er blitt et konsulentenes mekka. Det mest iøyenfallende eksempelet på dette er sykehusets prosjekt «Pasienten først». Dette prosjektet alene koster sykehuset 35 millioner kroner i inneværende og foregående år, hvorav 19 millioner går til forskjellige konsulentselskaper. 8. juli skriver direktør Maj-Len Sundin i Dagsavisen at «Pasienten først» kan vise til oppløftende resultater og vel er verdt sine penger. Hun sier konsulentfirmaene benyttes for å skaffe sykehuset den metodikk det mangler.

Det er grunn til å se nærmere på prosjekt «Pasienten først», fordi erfaringene med det stiller Helse-Norge overfor et viktig spørsmål: Kan de markedsorienterte løsningene, representert ved den økende bruken av konsulenttjenester og den politiske bevegelsen bort fra kommunal drift og styring med sykehusene, sikre befolkningen det bedrete sykehusvesenet den har krav på? Og videre: Er det tilfeldig at «Pasienten først»-navnet brukes i et lokalt prosjekt som involverer sterke private markedsinteresser, samtidig som det settes som tittel på Oslo-byrådets sak om omgjøring av sykehusene Ullevål og Aker til aksjeselskaper? Den fulle tittelen på denne er «Pasienten først! Fra detaljstyring til ansvarsavklaring og fristilling.» (Byrådssak 291/98)

Det var i et informasjonsmøte på Gaustad i februar i fjor de ansatte første gang møtte metodikken som direktør Sundin kjøper inn for å forbedre sykehuset. Konsulenten, som var dansk, la fram lysark på svensk, fra en for oss ukjent medisinsk virkelighet: Et pilotprosjekt for røykebenoperererte. Firmaet konsulenten representerte, heter Boston Consulting Group. Dette multinasjonale selskapet har fått hovedoppdraget med å gjennomføre prosjekt «Pasienten først». Firmaet skal være mest kjent i Norge for et omfattende rasjonaliseringsarbeid i en del avishus, blant dem Aftenposten og Stavanger Aftenblad.

På tross av at møtet på Gaustad gjorde mange av oss skeptiske til hva prosjektet kunne bringe av nyttig kunnskap, lot en del seg likevel overtale til å bli med i en eller flere av de prosjektgruppene som ble nedsatt. Det fristet litt at disse gruppene ble erklært å arbeide etter prinsippet «bottom-up», der sykehusets grunnplan skulle få et avgjørende ord i laget. Velmenende prosjektdeltakere ble derfor skuffet da de i gruppene fant igjen de samme lederne som de ellers forholder seg til. Den andre skuffelsen var at man i stedet for å gyve løs på problemene, opplevde at agendaer, seminarer og analysearbeid kom til å oppta gruppenes arbeidstid i lang tid framover. Framfor forbedringer i behandlingen førte gruppeaktivitetene til en økning i den fra før av enorme tidsbruken i møter som fjerner fagfolk fra pasientene.

I desember kom det første resultatet av gruppearbeidene innen psykiatrien. Denne gruppen bar navnet «Delprosjekt I Akutt psykiatri», og hadde som oppgave å foreslå bedrete behandlingstilbud til en spesiell pasientkategori, de paranoid schizofrene pasientene. Delprosjektet presenterte sitt arbeid i form av to sammenstiftete stensilbunker, kalt «analysepakke» og «løsningspakke». Stensilbunkene besto av kopier av lysark, med punktvise oppstillinger, piler og enkle tegninger av menn i dress.

Den uryddige formen på høringsutkastet ble reflektert i dets innhold. Oppgaven med å se på de paranoid schizofrenes situasjon ble forlatt. I stedet valgte man å se alle de psykiatriske pasientene i Aker sektor under ett. Så foretok man igjen en retrett ved å holde store deler av behandlingskjeden utenfor og foreslå en sammenslåing av noen av avsnittene inne på Gaustad. Dette ble påstått å føre til en potensielt redusert liggetid på akuttavdelingene med 13%. Hvordan dette tallet framkom, var det uråd å lese seg til i høringsutkastet, som aldri presenterte oss for datagrunnlaget man arbeidet ut fra. Redusert liggetid er dessuten en lite ønskelig utvikling. Virkeligheten er at avdelingene ofte skriver ut pasientene langt tidligere enn helsemessig forsvarlig, fordi man ikke har plasser på lavere behandlingsnivå, og fordi køen av nye innleggelser presser på. Delprosjektets høringsutkast skjøv også viktige problemer under teppet: Som at norsk psykiatri står for en skremmende Europa-topp i antallet tvangsinnleggelser. Dette, og tiltak for å snu utviklingen, ble ikke drøftet i prosjektgruppen.

Siden direktør Sundins hovedpoeng med bruken av 19 millioner kroner til private firmaer er å tilegne seg metodikken deres, må det tilføyes at det omtalte delprosjektet hele tiden i løpet av sin halvårige funksjonstid har hatt solid konsulentbistand. Konsulentenes metodikk har gitt et flertydig mandat, en slurvete form, en haltende virkelighetsbeskrivelse, og derav feilaktige, delvis skadelige, løsningsforslag. Den humanistiske tilnærmingen vi som helsepersonell er forpliktet til å forsvare, lar seg vanskelig kombinere med konsulentfirmaenes redskaper for mer effektiv og markedsstyrt drift. Konsulentenes metodikk er kort sagt ikke tilpasset pasientenes behov, men næringslivets. Derfor er det selvfølgelig trist at ledende psykiatere, to av dem avdelingsoverleger, har latt seg bruke i dette dilettantiske prosjektet, der ikke de mest grunnleggende krav til akademisk presisjon er oppfylt.

Lokalt er det et utbredt ønske om at direktøren avslutter «Pasienten først»-prosjektet og slik kan spare Aker sykehus for flere milliongaver til private konsulentfirmaer. En hendelse som bidro sterkt til dette var historien om den psykiatriske rehabiliteringsavdelingen Kastanjebakken på Gaustad, som i mai med sine 14 sengeplasser ble vedtatt nedlagt for å spare 3 millioner på årets budsjett. Direktør Sundin ble oppfordret til å kutte i «Pasienten først» for å redde avdelingen. Ikke bare nektet Sundin å gjøre dette - hun gikk offentlig ut og forsvarte nedleggelsen faglig (Aftenposten 7.5.99). Kastanjebakken ble allikevel reddet etter at pårørende, pasienter og ansatte protesterte i media. Fordi særlig psykiatriens økonomi på Aker er kritisk, er avdelingens framtid allikevel fortsatt usikker. «Pasienten først»-prosjektets videre eksistens på Aker sykehus ser foreløpig ikke ut til å være truet.

Eksempelet fra Aker sykehus bør få helseminister Høybråten til å stille seg følgende spørsmål: Når i historien har markedskreftene, der de er blitt sluppet løs på sosiale og humane institusjoner, virkelig bedret tilbudet til befolkningen? Det vitner om at ministeren vet at svaret er nedslående når han ikke ønsker en utvikling mot aksjeselskaper for landets sykehus. Internasjonalt er det også en økende erkjennelse av konserntankegangens begrensninger i byggingen av gode samfunnsstrukturer, representert ved folk som milliardæren George Soros («Den globale kapitalisme i krise») og økonomiprofessor David Korten («When Corporations Rule the World»). Et åpenbart tankekors er at de private markedsaktørene styres av egeninteresse, ikke samfunnsansvar. Men Høybråten tar ikke det nødvendige oppgjøret med den utviklingen som allerede er i full gang på våre sykehus når han velger å anbefale en sykehusmodell der døren åpnes på vidt gap mot markedskreftenes frie spill med din og min helse. Tør han ikke?