Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Får meg til å hulkegrine

Det går utrolig nok an å skrive varmt og rørende om å velge bort barn.

NEI TIL BARN: Hovedpersonen i Linn Strømsborgs siste roman har bestemt seg for ikke å få barn. Foto: FLAMME FORLAG / HEIDI FURRE
NEI TIL BARN: Hovedpersonen i Linn Strømsborgs siste roman har bestemt seg for ikke å få barn. Foto: FLAMME FORLAG / HEIDI FURRE Vis mer

Linn Strømsborgs nyeste roman får meg til å hulkegrine, og jeg skjønner ikke umiddelbart hvorfor. Jeg skal prøve å komme til bunns i det.

Gjennomtenkt livsvalg

Sommerens store boksnakkiser var Marie Aubert, Silje Bekeng-Flemmen og Linn Strømsborgs romaner. Alle omhandler barn, men på tre vidt forskjellige måter: Aubert, som i likhet med Strømsborg ble nominert til Bokhandlerprisen, skriver om å fryse ned egg.

Bekeng-Flemmens debut handler om svangerskap og småbarnsliv, mens Strømsborg skriver fram en hovedperson som ikke vil ha barn:

«Jeg er 35 år gammel. Jeg vil ikke ha barn.»

Dette er hovedpersonens utsagn, og romanen kan leses som en lang utdyping. «Vil du virkelig sitte aleine som pensjonist bare for å kunne dra på festival hvert år?» spør kjæresten hennes, Philip. Jeg må innrømme at det er slike spørsmål jeg også ville stilt hovedpersonen.

Men kvinnen har faktisk tenkt dette grundig gjennom. Philip, som hun har vært samboer med i åtte år, har avfunnet seg med dette. Det skal bare være dem to, det er nok. Men så kommer de opp i en alder der alle rundt dem får barn, og det blir så synlig at de to ikke har det. Kan Philip godta dette for resten av livet, eller har han innerst inne lyst til å bli pappa?

Varmt om kaldt tema

Selv om kvinnen har bestemt seg for at hun ikke skal bli mamma, har hun ikke låst seg totalt til det, og hun knytter ikke identiteten sin spesielt til det. Det er heller ikke slik at hun vil ha maksimal frihet for å kunne utrette store ting, men heller for å leve det vanlige, gode livet hun er så glad i, med øl, festival, bading, lesing og masse alenetid. Hvorfor ikke bare fortsette å nyte livet i stedet for å ha en masete unge hengende på seg hele døgnet i et evig rotete hjem? Burde ikke det være det enkleste valget å ta?

Hovedpersonen er nesten utroverdig sterk og usårbar. Men jeg kan kjenne meg igjen; hvis livet er tungt, retter jeg meg ekstra opp i ryggen, jeg også. Jeg lever meg veldig inn i fortellingen og begynner fort å bry meg om karakterene, og det er vel denne innlevelsen som gjør at det gjør så vondt de gangene det ikke går helt godt.

Klokt og jordnært

Måten forfatteren skildrer barn på, er ordentlig rørende. For det går selvfølgelig an å være glad i barn selv om man ikke har lyst på egne, og det er nok slik en roman om et såpass «kaldt» tema har blitt så full av varme.

«Aldri aldri aldri» er optimistisk og full av gode vennskap og fine øyeblikk, akkurat slik som vi kjenner Linn Strømsborg fra tidligere. Tematikken er belyst på svært klokt og jordnært vis.

I likhet med forfatterens tidligere bøker er denne veldig ungdommelig, men den er samtidig mer moden og helstøpt enn hennes tidligere utgivelser. Den er hennes beste bok til nå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media