Far og sønn spiller far og sønn

Sverre Anker Ousdal og Mads Ousdal spiller far og sønn i familiedramaet «Lang dags ferd mot natt» på Nationaltheatret. De samme rollene har de i virkeligheten. Men det er ikke derfor de føler seg nakne på scenen.

- Følelsen av å være avkledd er påtrengende. Det er umulig å snu ryggen til ett eneste sekund, sier Sverre Anker Ousdal.

Han snakker om den åpne sceneløsningen på «Lang dags ferd mot natt».

Skuespillerne spiller på en plattform midt på Amfiscenen, med publikum på alle sider. Tilskuerne sitter som smugkikkere inn til Eugene O'Neills klaustrofobiske familieoppgjør.

Far Sverre Anker Ousdal er alkoholiker, mor Frøydis Armand er morfinist, storebror Per Egil Aske er alkoholiker og lillebror Mads Ousdal er tuberkuløs og hard på flaska allerede .

Sorg og savn

Far og sønn Ousdal tente umiddelbart da regissør Ole Anders Tandberg ba dem ta rollene.

- Vi har fått mange henvendelser om å arbeide sammen. Og når vi først skulle gjøre noe sammen, måtte det bli akkurat dette stykket. Det er sterkt, sier Mads Ousdal, som debuterer på Nationaltheatret etter suksess på Oslo Nye Teater i «Beatles» og i kinofilmen «Bryllupet».

- Kan dere kjenne dere igjen i stykket?

- Alle kan vel gjenkjenne familieproblemer, oppgjør med sorg og savn og sånne ting, sier Mads.

- Men vi er ikke private på scenen, understreker Sverre Anker.

Tyrannisk

- Har far/sønn-relasjonen gjort arbeidet vanskeligere - eller enklere?

- Nei, den har ikke hatt betydning, mener Sverre Anker.

- Jo, den har kanskje gjort det enklere, siden vi kjenner hverandre, mener Mads.

- Vi slipper å ta hensyn til den sosiale kodeksen om ikke å såre hverandre.

Mads innrømmer at han kjenner igjen visse trekk fra virkeligheten når Sverre Anker spiller ut familiefaren James Tyrones voldsomme repertoar på scenen.

- Man har sikkert vært tyrannisk og sint gjennom årene, sier Ousdal senior lakonisk. - Vi må jo bruke oss selv i rollene. Men du blir kanskje ikke så redd nå som da du var seks-sju år, Mads?

- Var jeg redd?