PÅ NORSK: Maria Arredondo gir ut sitt første album på norsk. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
PÅ NORSK: Maria Arredondo gir ut sitt første album på norsk. Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenVis mer

Får sommerplata til å høres ut som ei juleplate

Det går i voksenpop når Maria Arredondo debuterer på norsk.

ALBUM: Stadig flere norske artister synger på morsmålet, og det er interessant å observere at det ser ut til at trenden også har ført til mer bevissthet rundt tekstdelen.

Første på fem år
Maria Arredondo fra Vennesla slo gjennom med pop i Britney Spears-landskapet og låter som «Just A Little Heartache» (2003), «Hardly Hurts At All» (2003) og «Mad Summer» (2004).

«Heime nå» er hennes første album siden 2008-utgivelsen «Sound of Musicals», et unødvendig coveralbum med musikallåter.

Det er også hennes første på norsk, og hun kler det forsåvidt godt. Det føles som en naturlig utvikling, og hun synger mindre affektert nå enn i starten.

Tekstbidrag
Arredondo synger om de små ting, godt hjulpet av tekstbidrag fra blant andre Anne Takle, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Kari Iveland og Sigvart Dagsland.

At tekstene kan bli i overkant moralistiske, kan kanskje tilskrives hennes uttalte kristne livssyn.

Voksensegmentet
Hun har vært artist siden hun fikk platekontrakt som 14-åring, så det er kanskje ikke så rart at hun synger som en veteran. «Heime nå» er hennes sjette album!

Arredondo retter seg fortsatt inn mot voksensegmentet, selv om hun fyller «bare» 28 år om noen dager.

Kyrkjebø Julekonserter er også en viktig del av Arredondos musikalske liv, men det er neppe tilsiktet at noen av låtene også på sommerplata «Heime nå» har en slags juleplatestemning.

I tråd med det truer arrangementene, ofte med strykere med å bikke over i det svulstige og pompøse. Det rammer for eksempel Jo Nesbøs ellers fine «Håp».

Forutsigbar
Arredondo og produsent Whiteroom hadde på dette albumet hatt muligheten til å «trå til litt», men produksjonen blir fort forutsigbar, i overkant trygg - og kjedelig. Det er noe traust og litt irriterende forsiktig over hele prosjektet.

Hederlige unntak er luftige «Drømmeland», sigøyneraktige «Min sang» og den Sting-aktige opptempo-låten «Magnetisme». «The Voice»-vinner Martin Halla gjør dessuten en god figur på «Vær hos meg», sjøl om sangen er ganske ordinær og «daff».

Får sommerplata til å høres ut som ei juleplate