SELVMORDSBØLGE: En selvmordsbølge blant unge migrantarbeidere på elektronikkbedriften Foxconn i Sør-Kina har fått de verdenskjente merkevareprodusentene til toe sine hender om kapp. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX
SELVMORDSBØLGE: En selvmordsbølge blant unge migrantarbeidere på elektronikkbedriften Foxconn i Sør-Kina har fått de verdenskjente merkevareprodusentene til toe sine hender om kapp. Foto: AFP PHOTO/SCANPIXVis mer

Får vi blod på henda av å taste på en Nokia?

En selvmordsbølge i Kina ryster teknoverdenen.

||| BEIJING (Dagbladet): Får jeg blod på hendene hver gang jeg taster et nummer på Nokia-mobilen min?

Skal jeg la være å ønske meg en iPhone og slutte å begjære Apples nye leketøy, iPad?

En selvmordsbølge blant unge migrantarbeidere på en elektronikkbedrift i Sør-Kina har fått de verdenskjente merkevareprodusentene til toe sine hender om kapp. Verken Apple, Nokia, Sony, Dell eller Hewlett-Peckard vil forbindes med produksjonsforhold som minner om slavearbeid eller primitive «sweatshops».

Men slik framstår den nå, bedriften som masseproduserer bestanddeler til mobilen eller PC-en min.

FOXCONN er Kinas største underleverandør av elektroniske komponenter. Den taiwanskeide bedriften har bortimot 900 000 ansatte i Folkerepublikken. Det er fabrikken i Schenzhen i Guangdong-provinsen sør i Kina som er åsted for selvmordene. Der  jobber, spiser og sover 420 000 ansatte.

Stort annet har de ikke tid til, innenfor portene i denne fabrikken med en befolkning på størrelse med en norsk storby. Derfor hopper noen av dem ut av vinduene.

Siden januar i år har minst 13 Foxconn-arbeidere forsøkt å ta livet av seg. Ti har klart det. Før sikkerhetsnettet ble boltet fast rundt bygningene, var selvmordsfrekvensen påfallende høy. Myndighetene i Kina har nå bedt aviser og nettsteder slutte å  rapportere om flere tilfeller.

MEN SAKEN reiser altfor mange spørsmål ved selve grunnlaget for den eventyrlige veksten i Kinas økonomi. Selvmordene ved Foxconn har på grotesk måte illustrert omkostningene. De som betaler regningen er som vanlig de som er lavest på den  sosiale rangstigen.

Kinas viktigste «naturressurs» er arbeidskraften. Landet har 1,3 milliarder innbyggere, og bortimot 70 prosent av befolkningen inntil ganske nylig har vært i arbeidsfør alder.

Men Kinas arbeidere behandles som stykkgods i mange av fabrikkene i de spesielle økonomiske sonene. Mulighetene til å organisere seg, drive lønnskamp eller forbedre arbeidsmiljøet finnes ikke.

Likevel er det sentralmyndighetenes system for å kontrollere befolkningens mulighet til forflytning som er den tøffeste byrden i arbeidernes liv.

I 1958 INNFØRTE den kinesiske regjeringen et registreringssystem for bosetning som knytter hver person til vedkommendes by eller landsbygd. Er du født i en landsby i Sichuan, har du ingen rett til en «hukou» - bostedstillatelse - i Beijing, selv om du i praksis jobber i Beijing året rundt.

De økonomiske reformene krevde en større mobilitet i befolkningen på 1980-tallet. Byene trengte arbeidskraft, og det ble ikke lenger kriminelt å flytte på seg. Likevel opprettholdt man «hukou»-systemet. Slik oppsto det som kineserne kaller «liudong renkou» — den flytende befolkningen - altså migrantarbeiderne.

Nå er der minst 130 millioner av dem. Det er den største folkeforflytningen i verdenshistorien.

MIGRANTARBEIDERNE er bondesønner og -døtre som drar ut fordi jorda ikke lenger kan fø familien. De jobber i fabrikker eller som ufaglærte hushjelper, barnepiker eller anleggsarbeidere i storbyene.

Hvis de har barn, er det besteforeldre hjemme på landsbygda som står for oppdragelsen. Familien gjenforenes bare en gang i året, en uke eller to rundt kinesisk nyttår.

På grunn av «hukou»-systemet kan de ikke ta med seg familien og bosette seg permanent der de jobber, for der har de ingen rett til helsetjenester. Barna har ingen rett til skolegang. Derfor bor migrantarbeiderne dusinvis sammen på trange sovesaler på fabrikkene.

Der er presset om å jobbe overtid enormt. Det er på disse menneskenes skuldrer at Kinas nåværende suksess er båret fram.

ANSATTE i Foxconn forteller om en kvasimilitær disiplin både på fabrikkgulvet og i sovesalene, forbud mot å snakke ved samlebåndene, strikte regler for å bevege seg i arbeidstida og skriftlige søknader om å være borte om natta.

Problemet for militaristiske bedriftsledere er at den nye generasjonen av arbeidere, ofte født etter 1980, har moderne forventninger om frihet og medbestemmelse på arbeidsplassen.

Foxconn-affæren er ikke enestående i Kina. Men både Apple, Nokia, Dell og co. vil vel måtte komme til å forbedre sin kvalitetssikring, ikke bare av produktene, men også av underleverandørene.

PROTESTER: Disse demonstrantene utenfor en teknomesse i Taipei holder opp skilt som sider "Kapitalistene dreper folk", og holder opp bilder av Foxconn-sjef Terry Gou. Foto: AFP PHOTO/PATRICK LIN/SCANPIX
PROTESTER: Disse demonstrantene utenfor en teknomesse i Taipei holder opp skilt som sider "Kapitalistene dreper folk", og holder opp bilder av Foxconn-sjef Terry Gou. Foto: AFP PHOTO/PATRICK LIN/SCANPIX Vis mer