DØDSSYK? Hosni Mubarak vinker til sine tilhengere fra et vindu på Maadi-sykehuset i Kairo. Bildet er tatt i oktober i fjor. Foto: NTB Scanpix
DØDSSYK? Hosni Mubarak vinker til sine tilhengere fra et vindu på Maadi-sykehuset i Kairo. Bildet er tatt i oktober i fjor. Foto: NTB ScanpixVis mer

Farao på frifot

Egypts eksdiktator Hosni Mubarak er frifunnet for medvirkning til drap på 850 mennesker og blir løslatt. Var den egyptiske revolusjonen til ingen nytte?

Kommentar

Mubarak (88), Egypts enehersker i tretti år, fra 1981 til 2011, er nå en fri mann etter å ha blitt avsatt som president under det egyptiske opprøret for seks år siden. Han vil foreløpig bli liggende på militærsykehuset i Kairo, der han har oppholdt seg siden 2013. Før dette var han først i husarrest i presidentpalasset i Sharm el-Sheikh, deretter på fengselssykehus. Mubaraks leger avgjør når han kan bli utskrevet.

Løslatelsen var ventet etter at Egypts høyeste appelldomstol 2. mars frifant Mubarak for å ha oppfordret til drapene på 850 demonstranter under det 18 dager lange opprøret mot ham. Her er det ikke jussen, men politikken, som har vært avgjørende. For siden 2013 har Egypt blitt styrt av kuppmaker og tidligere Mubarak-støttespiller, general Abdel Fattah al-Sisi. Al-Sisi sørget allerede i 2014 for at en appelldomstol krevde en ny rettergang om tiltalepunktene om medvirkning til drap. Allerede den gang skjønte den egyptiske opposisjonen at det bare var et tidsspørsmål før Mubarak ville bli løslatt – om han med sin angivelig svake helse ville leve så lenge.

Mubarak og hans to sønner ble også dømt til tre års fengsel for korrupsjon. Appellretten opprettholdt denne dommen i januar i fjor, men det var ikke så problematisk for dommen var allerede sonet. Hvis man kan kalle det å ligge på sykehus som fengselsstraff, da.

Hosni Mubarak har stått fram som en meget syk mann, men det har ved en rekke anledninger blitt stilt spørsmål ved om hans helsetilstand virkelig er så alvorlig som det er blitt hevdet. Da de to sønnene hans, Gamal og Alaa, ble varetekstfengslet i april 2011, ble det rapportert at Mubarak hadde fått et hjerteanfall. Han ble derfor langt inn på et fengselsykehus i det øverste sjikt av hva standard angår. Ikke alle var overbevist om at diagnosen var riktig, til det var tidspunktet litt for påfallende.

Fra rettssakene mot Mubarak husker vi ham som den syke mannen som svært ofte ble brakt inn inn i rettssalen på båre. Allerede i 2010, ett år før revolusjonen, opplyste egyptiske medier at presidenten hadde kreft. Under husarresten i Sharm el-Sheikh ble det sagt at han led av depresjon. Han skal ha nektet å ta medisiner og gikk ut og av inn av en bevisstløs tilstand, ble det hevdet. I juni 2011 fortalte Mubaraks sjefadvokat Farid al-Deeb at klienten hans hadde magekreft der svulstene vokste. Det ble rapportert om en dødssyk mann som bare hadde ett ønske; å dø i hjemlandet.

Som et ledd i farsen rundt Mubarak er også hans nærmeste medarbeidere blitt løslatt én etter én. Det samme er ikke tilfellet med flere av lederne for demonstrasjonene på Tahrir-plassen i Kairo i de dramatiske januar- og februardagene i 2011. Noen er også forsvunnet, trolig drept. Men dette er det ikke andre enn menneskerettighetsorganisasjoner som er opptatt av. Heller ikke er det mange som bryr seg om at hundrevis av medlemmer i det nå forbudte muslimske brorskapet soner lange fengselsdommer. Tidligere president Mohamed Mursi, som ble styrtet under al-Sisis kupp i juli 2013, er dømt til flere livstidsstraffer for «terrorisme», «spionasje», «oppfordring til dødelig vold» og «fluktforsøk». Han er også dømt for å ha tillatt tortur, noe som selvfølgelig ikke foregår i egyptiske fengsler i dag, må vite.

Mens militærdiktaturet i Egypt blomstrer, er al-Sisi det såkalte verdenssamfunnets gullgutt i kampen mot internasjonal terrorisme. Vestlige politikere besøker ham stadig i Kairo. Sist ut var Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Hun ville ha egyptisk hjelp for å stanse flyktningestrømmen til Europa, og da var det selvfølgelig ikke på sin plass å diskutere omfattende brudd på menneskerettigheter. Al-Sisi var også en av de første Donald Trump ringte etter at han hadde flyttet inn i Det hvite hus.

Egypts hundretusener av håpefulle demonstranter har opplevd det ene tilbakeslaget etter det andre etter at Mubarak ble styrtet for seks år siden. Under det rådende militærdiktaturet er det så godt som umulig å demonstrere, og aktivister som ikke ønsker å havne i fengsel, holder en lav profil. Men håpet lever om at massene nok en gang skal ta til gatene for å endre et forhatt system.

Al-Sisi lovte sikkerhet, økonomisk vekst og kamp mot fattigdom da han tiltrådte. Det første ønsket har han delvis oppfylt, selv om denne sikkerheten på langt nær gjelder alle. Men gapet mellom rik og fattig øker, og Egypts underklasse blir stadig større.

«Hvor er brødet», ropte demonstrantene på Tahrir-plassen i 2011. En Hosni Mubarak i frihet kan kanskje oppleve å høre dette kampropet en gang til. For det ulmer under overflaten i Egypt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook