ANSVARLIG: Situasjonen nå står i sterk kontrast til intensjonene bak den såkalte «Nærpolitireformen» og regjeringens uttrykte ambisjon om å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Justisminister Tor Mikkel Wara er politiets øverste leder. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
ANSVARLIG: Situasjonen nå står i sterk kontrast til intensjonene bak den såkalte «Nærpolitireformen» og regjeringens uttrykte ambisjon om å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Justisminister Tor Mikkel Wara er politiets øverste leder. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Politireformen:

Fare for liv og helse

For voldsutsatte er situasjonen prekær.

Meninger

Et ungt barn måtte i fjor holdes hjemme fra skolen, fordi et familiemedlem stadig oppsøkte barnet der for å presse og manipulere. Oslo krisesenter forsøkte å hjelpe familien med å skaffe besøksforbud, gjennom sitt årelange tette samarbeid med politiet. Det fikk de ikke. Saken var en av mange årsaker til at daglig leder Inger-Lise Larsen gikk offentlig ut og ropte «alarm» om politireformen. Situasjonen setter «liv i fare», sa hun til VG. Et år seinere gjør Krisesentersekretariatet det samme - på vegne av krisesentre landet rundt.

Krisesentrene har i mange år samarbeidet svært godt med politiet, den etaten som henviser flest brukere til sentrene. Mange sentre opplever at samarbeidet ble dramatisk forverret ved oppstarten av politireformen.

I 2017 fikk krisesentrene markant færre henvendelser fra politiet, og de opplevde at både prioriteringen av og kunnskapen om vold i nære relasjoner falt betydelig ved omorganiseringen av de ulike politidistriktene. Det har blitt mer utfordrende å skaffe besøksforbud og voldsalarm, og det tar mye lengre tid enn før å vurdere beskyttelsestiltak etter kode 6 og 7 - altså «fortrolig» eller «strengt fortrolig» adresse. Krisesentersekretariatet forteller at politiet enkelte steder har sagt til brukerne deres at «mobiltelefon er like bra som voldsalarm».

Politiets egne tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt forteller om kriselignende tilstander. Flere politisjefer støtter de tillitsvalgtes framstilling.

Grove voldssaker blir liggende mange steder, i Møre og Romsdal har opp mot ti stykker ventet i kø for å anmelde voldtekter. For tida venter mer enn 500 saker på behandling ved sentrum politistasjon i Oslo, blant dem nær hundre voldssaker, sedelighetssaker, tvang og trusler.

Situasjonen står i sterk kontrast til intensjonene bak den såkalte «Nærpolitireformen» og regjeringens uttrykte ambisjon om å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Politidirektoratet forsvarer reformen, men erkjenner at gjennomføringen har gått ut over håndteringen av løpende saker.

Politireformen har møtt sterk motstand både blant ansatte og i befolkningen. Vi advarte i februar i fjor mot at motstanden kunne få «konsekvenser for kvaliteten på reformens gjennomføring og resultat». Mange av de konsekvensene vi nå ser, ble det advart mot på forhånd. For voldsutsatte er situasjonen prekær. Særskilt prioritering må raskt på plass for å beskytte liv og helse.