Fare: Foreldrefelle!

FORELDREFELLEN BETYR at man går så mye opp i rollen som foreldre, at man glemmer å være kjærester. At mange havner i denne fellen, er ikke så rart. Et nyfødt barn fører som kjent med seg store omveltninger og krever mye tid og oppmerksomhet. At parforholdet da kan bli forsømt er forståelig. Like fullt bør foreldre være på vakt mot denne tendensen. For de som blir værende for lenge i en slik situasjon, undergraver kjærlighetslivet sitt. Og kjærlighet som ikke blir pleiet, går det dårlig med. Når jeg spør om det alltid har vært slik, forteller de nesten uten unntak at det var annerledes i begynnelsen, og at det har utviklet seg over tid. Ofte kan de tidfeste starten på utviklingen til den gang de fikk sitt første barn. Eller til nummer to eller tre. Uansett, det å få barn blir av mange identifisert som det store vendepunktet - fra da av tok parforholdet en ny retning.

TYPISK NOK blir paret først oppmerksom på forandringene etter at det har gått noen år. I utgangspunktet er foreldrene så opptatt av og med sine barn, at de ikke har tid til å dyrke kjærlighetsforholdet. Og ikke tenker de over det heller. De har nok med å være foreldre. Og siden foreldreskap også er et viktig fellesskap, tror de at alt er i sin skjønneste orden. Til de etter hvert begynner å merke at det er noe som mangler, noe som har gått tapt på veien: Forelskelsen, lidenskapen og spenningen. Denne erkjennelsen fører gjerne til at foreldrene søker familierådgivning, og da oppdager de ofte at det er for sent å få skuta på rett kjøl igjen. Dette er noe av bakteppet når staten i høst drar i gang gratis samlivskurs for alle foreldre som får sitt første barn. En annen del av bakteppet er den stadige økningen i samlivsbrudd - med de belastningene det innebærer for både de voksne og barna. Idéen er enkel: Kan vi hjelpe førstegangsforeldre til å unngå foreldrefellen, og gi dem noen redskaper til å takle uenigheter og konflikter, vil vi forhåpentligvis kunne bidra til å skape mer stabile parforhold, og dermed bedre oppvekstbetingelser for morgendagens barn. Det skal naturligvis mer enn et samlivskurs til for å snu skilsmissestatistikken. Men det er likevel mulig at det nye tilbudet som går under navnet «Godt samliv» virkelig vil kunne få betydning. Undersøkelser av andre typer samlivskurs gir grunnlag for optimisme. I enkelte tilfeller har forskerne påvist en halvering av samlivsbrudd blant deltakerne, sammenlignet med andre par.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SPØRSMÅLET ER hvem som kommer til å gjøre bruk av tilbudet. I en landsdekkende undersøkelse som vi nylig har gjennomført, går det frem at halvparten av alle nybakte foreldre kunne tenke seg å delta på et gratis samlivskurs. Ikke overraskende kanskje, er kvinner langt mer positive enn menn. Men selv om mennene er noe forbeholdende, lar de seg trolig overtale. I alle fall er det kvinnenes vurdering. Åtte av ti regner med at de vil få partneren sin med seg, dersom de selv ønsker å delta. Halvparten av foreldrene er altså i utgangspunktet positive. Men det er ikke realistisk å tro at alle som er positive, vil melde sin interesse. Etter all sannsynlighet vil mange falle fra på veien. Flere steder meldes det om at rekrutteringen av deltakere går nokså tregt. Det kan være flere grunner til det, både mangel på tid og andre praktiske hindringer. Eller en uvilje mot å dele private erfaringer med folk man ikke kjenner. I vår undersøkelse er det likevel ikke slike forhold foreldrene oftest trekker frem som barrierer mot å delta på samlivskurs. Nei, den viktigste barrieren er at de ikke opplever behov for samlivskurs. Og det er kanskje ikke så rart. Par som har det bra og fungerer godt sammen, tenker forståelig nok ikke at de trenger et kurs for å klare å leve sammen. Og da bør staten, og fagfolk og eksperter, være forsiktige med å si at de ikke skjønner sitt eget beste - at vi vet hva dere trenger, dere forstår det bare ikke selv! Sånt blir lett oppfattet som formynderi.

SAMTIDIG ER det på sin plass å påpeke at den som har skoen på, ikke alltid vet hvor den trykker. Overført til kjærlighetslivet: Behovet for å jobbe med parforholdet gjør seg ofte ikke gjeldende før problemene er et faktum. Og da har problemene mange ganger vokst partene over hodet. Interessant nok fant vi i undersøkelsen en klar sammenheng mellom problemer i parforholdet og innstilling til å delta på samlivskurs; Jo mer problemer, desto mer positiv var de til å delta. Men det er slett ikke sikkert at de som har store problemer, bør delta på slike kurs. De bør kanskje heller satse på familierådgivning. For samlivskurs handler om å lære folk kunnskaper og ferdigheter slik at de kan hindre problemer fra å oppstå eller utvikle seg. De er ikke ment som terapi for par som sliter med store problemer. En dekkende metafor er det å sette bilen på service. Vi venter ikke til den er begynt å fuske eller til andre problemer dukker opp. I så fall er det heller en reparasjon som må til. Service er for å unngå at problemer oppstår. Og samlivskurs er ment som service på samlivet, ikke en reparasjon.

I ET SLIKT PERSPEKTIV er det en utfordring at mange nybakte foreldre oppgir manglende behov som den viktigste barrieren for å gå på samlivskurs. Først og fremst er det en utfordring for myndighetene som vil at folk skal benytte seg av dette tilbudet. Hvordan skal de formidle budskapet om at dette er noe foreldre vil ha godt av, selv om foreldrene ikke opplever å ha behov? Hvordan peke på realitetene uten å bli avvist som peternalistisk? Men det er også en utfordring for foreldre å bli oppmerksom på og erkjenne at de på lengre sikt absolutt kan ha nytte av å sette kjærlighetslivet i fokus, selv om det i øyeblikket kan synes overflødig. Kanskje det synes overflødig fordi de er fanget i foreldrefellen. Den bør de i så fall komme seg ut av. Og det kan et samlivskurs bidra til. At det går litt tregt å få folk til å benytte seg av nye tilbud, selv om det er gratis, er for øvrig ikke noe nytt. De fleste trenger tid til å vende seg til tanken, og de trenger gjerne kunnskaper om andres erfaringer med tilbudet. I så måte kan det være betryggende å vite at de som deltok på utprøvingen av «Godt samliv» i fjor høst, var meget godt fornøyd. Også fra andre samlivskurs vet vi at deltakerne jevnt over er svært tilfredse og opplever å ha stort utbytte av å delta - interessant nok, også mennene. Så alle dere som får deres første barn - det er bare å kaste seg ut i det. Dere kommer trolig ikke til å angre. Det finnes også alternative tilbud, for eksempel i regi av Samlivssenteret og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Disse må man riktignok betale for. Men sannsynligvis er det verdt pengene.