Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Faremos dårlige rådgivere

Erfaringer fra andre land viser at felles nødnummer øker responstider og ressursbruk.

DÅRLIG RÅDGIVNING: — Faremo må få feil råd fra sitt embetsverk, som i over ti år har brukt alle midler for å presse felles nødnummer gjennom, stikk i strid med synet til et samlet norsk helsevesen, det nasjonale akuttmedisinske fagmiljøet og Helsedirektoratet,» skriver artikkelforfatterne. Foto: Erling Slyngstad Hægeland
DÅRLIG RÅDGIVNING: — Faremo må få feil råd fra sitt embetsverk, som i over ti år har brukt alle midler for å presse felles nødnummer gjennom, stikk i strid med synet til et samlet norsk helsevesen, det nasjonale akuttmedisinske fagmiljøet og Helsedirektoratet,» skriver artikkelforfatterne. Foto: Erling Slyngstad Hægeland Vis mer

Alle prøver vi å forstå 22. juli-kommisjonens skarpe og veldokumenterte kritikk av landets beredskap da terroristen traff oss med sin kyniske forakt for liv. To av kommisjonens viktigste konklusjoner var at politiets håndtering sviktet mens helsevesenet besto den brutale prøven. Dette er ikke tilfeldig. Norsk helsevesen bygget sine strukturer, rutiner, fagkompetanse og ledelse før 22. juli.

Vi lyttet derfor med undring og forskrekkelse til justisminister Faremos foredrag 15. august der hun på nytt gjentok at innføring av «felles nødnummer og felles operasjonssentraler for brann, politi og helse» snarest må gjennomføres. Verken politiets eller helsevesenets egne granskninger (Søfteland-utvalget og Helsedirektoratets rapport) eller 22. juli-kommisjonen foreslår «felles nødnummer og felles nødsentraler» som svar på svikten. Faremo må få feil og villedende råd fra sitt embetsverk, som i over ti år har brukt alle midler for å presse tiltaket gjennom, stikk i strid med synet til et samlet norsk helsevesen, det nasjonale akuttmedisinske fagmiljøet og Helsedirektoratet.

Norsk helsevesen har jobbet grundig og systematisk de siste 25 åra med å bygge klare kommandolinjer, tydelige responsmønstre og systematisk kvalitetsutvikling. Vi bruker erfaringer høstet i hverdagens akuttmedisinske enkelthendelser og ulykker, storulykker og forskning. Vårt akuttmedisinske system kan vise resultater i verdensklasse for overlevelse ved traumer, hjertestans, hjerteinfarkt, nedkjøling etc. De høykompetente AMK-sentralene, døgnbemannede med minimum to faglærte operatører, sikrer befolkningen uhindret direktekontakt med helsepersonell via 113, og utrykning med nødvendige ressurser for å sikre akutt helsehjelp uten forsinkelser når det står om minutter og sekunder.

Justisdepartementets embetsverk har ikke gitt sin minister saklige argumenter for å presse gjennom «felles nødnummer 112», bare dårlig dokumenterte påstander om at befolkningen bare klarer å huske ett nødnummer. Dette er feil. Mens over 90 prosent av henvendelsene til politiets nødnummer 112 er tull og tøys, er forholdet det motsatte for medisinsk nødnummer 113 der ni av ti henvendelser dreier seg om reelt behov for akutt helsehjelp. Selv barnehagebarn vet at man får rask, profesjonell hjelp på 113. Forskning og erfaringer fra andre land viser at samlokalisering av nødetatene og «felles nødnummer» øker responstider og ressursbruk.

Følg oss på Twitter

Helsesektoren har selvsagt mye å lære av 22. juli. Vi har stort forbedringspotensial, men Justisdepartementet og politiet har mest å lære av helsesektoren. Operasjonssentraler må ha et klart faginnhold, trente operatører, tilstrekkelig døgnbemanning og moderne samband. Helsepersonell trener systematisk og mye etter nasjonale standarder. Vi har halvert antall AMK-sentraler siste ti år, mens politiet har langt flere operasjonssentraler, også énmannsbetjente. Helsevesenet har hatt digitale kart i alle AMK-sentraler og ambulanser med GPS-posisjonering i en årrekke og et landsdekkende nettverk av totalt 24 svært moderne ambulansefly- og helikoptre på 20 landsdekkende baser for å redusere responstider når det haster mest. Politiet har én helikopterbase - i Oslo.

Man trenger heller ikke rive gammelt og bygge nye fysiske «felles operasjonssentraler» for å la nødetatene samvirke i katastrofer. I november 2011 demonstrerte vi hvordan et nyutviklet videokonferansesystem for akuttmedisinske konferanser («VAKe») kunne etablere et virtuelt, nasjonalt ledelsesrom. Fem store AMK-sentraler, en legevaktsentral og en av politiets operasjonssentraler ble sammenkoplet under en vellykket øvelse. Systemet kan være få på plass i løpet av kort tid med beskjedne investeringer.

Mads Gilbert. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
Mads Gilbert. Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

I tillegg til oppryddingsarbeidet internt etter 22. juli-kommisjonen, bør Justisdepartementet og dets ledelse nå konsentrere sine krefter om å ferdigstille alle sine omfattende og sterkt forsinkede leveranser som både Stortinget, akutt-etatene og samfunnet venter på: Nye redningshelikoptre, nytt nødnett, et fungerende luft-politi-system, profesjonelt drevne 112-sentraler og anstendige responstider - bare for å nevne noen.

Guttorm Brattebø.
Guttorm Brattebø. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media