Faren drepte tusener

Jakten på en far og en krigsforbryter kan leses som en spennende thriller når Philippe Sands kommer med en ny fascinerende historie om 2. verdenskrig og etterspillet.

GIV AKT: Otto von Wächter i SS-uniform med sønnen Horst på armen. Noen år seinere ble Otto funnet død, og Horst Wächter har brukt mye tid på å finne farens morder. Foto: Press forlag
GIV AKT: Otto von Wächter i SS-uniform med sønnen Horst på armen. Noen år seinere ble Otto funnet død, og Horst Wächter har brukt mye tid på å finne farens morder. Foto: Press forlag Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Kan en nazileder, en ettersøkt massemorder, ha vært et godt menneske? Kan han renvaskes, til tross for det ubestridelige faktum at han var guvernør for Galicja (i dagens Ukraina) i perioden 1942-44 da mer enn 525 000 mennesker mistet livet og færre enn 3 prosent av distriktets jøder overlevde? Krigsforbryteren heter Otto von Wächter og døde på flukt i 1949. Sønnen, som fortsatt strever med å vaske bort blodet fra farens hender 60 år seinere, heter Horst Wächter.

Dette dilemmaet er en av ledetrådene i «Skyggespillet» av den britisk-jødiske jusprofessoren Philippe Sands. Boka er et resultat av overskuddsinformasjon fra arbeidet rundt Sands kritikerroste «Tilbake til Lemberg» (2016) der han skildret sin egen morfar Leos skjebne i byen som i dag heter Lviv og som var åsted for en av nazistene verste jødeutryddelser. Fra daværende Lemberg kom de to juristene Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin som lanserte begrepene «folkemord» og «forbrytelser mot menneskeheten» som skulle bli sentrale i rettsoppgjøret i Nürnberg. «Skyggespillet» er et interessant sidespor fra «Tilbake til Lemberg», et spor som fører direkte inn i den kalde krigen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer