MIN FARS LIV: I tre tegneseriebøker har danske Halfdan Pisket tegnet historien om sin far. Og sin egen oppvekst blant blant farens kriminelle venner. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
MIN FARS LIV: I tre tegneseriebøker har danske Halfdan Pisket tegnet historien om sin far. Og sin egen oppvekst blant blant farens kriminelle venner. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

- Faren min skjønner ikke hvorfor jeg ikke overtok jobben hans som hasjlanger

Halfdan Pisket (30) har laget tegneserie om sin tyrkiske fars liv som kriminell og helgepappa.

(Dagbladet:)Han har visst at faren var kriminell siden han gikk i barnehagen. Han lærte seg å lyve for alle autoriteter. Foreldrene fortalte ham en dekkhistorie som han trygt kunne fortelle videre til lærere, venner og naboer. Og skulle politiet ringe på, visste han utmerket godt hvor han skulle gjemme hasjen som lå skjult i leiligheten.

Halfdan Pisket (30) smiler. Den danske tegneserieskaperen er i Oslo for å presentere tegneserietrilogien «Desertør», «Kakerlak» og «Dansker». En serie inspirert av faren James Pisket, som flyktet fra Tyrkia, ble gjestearbeider i Danmark, og overlevde som pusher, hasjlanger og helgepappa.

Og det er en historie om hvordan det er å være fremmed. Fanget mellom to land, to kulturer.

Trusler og våpen -Jeg opplevde aldri politiet som skremmende. Kanskje fordi jeg visste at det verste som kunne skje, var at de tok med seg faren min for en begrenset periode, sier han.

- Det var langt verre med «vennene» hans, de som kom med trusler via meg, som gikk rundt med pistolen synlig mens jeg var der. Jeg husker den ubeahgelige stemningen.

Pisket har fortalt om den gang han som sjuåring fikk en pistol i bursdagspresang av en av farens venner. Og om hvordan han og faren bygget ei seng av bunter av pengesedler etter at de sammen hadde telt dem.

FARS LIV: Halfdan Pisket har tegnet farens liv. Seg selv kaller han Joshua i serien. Her en side fra "Dansker". Tegning: Halfdan Pisket
FARS LIV: Halfdan Pisket har tegnet farens liv. Seg selv kaller han Joshua i serien. Her en side fra "Dansker". Tegning: Halfdan Pisket Vis mer

Han sier tegneserietrilogien er en kjærlighetserklæring til faren. En måte å vise ham at farens historie også har verdi. I svart/hvitt skildrer han et hardt liv, et liv der hasj, gangstere, mye penger og fengselsopphold er hovedingredienser.

- Folk som lever på bunn av samfunnet har lett for å tenke at de ikke er verdt noe. Folk flest nekter å forstå kriminelle innvandrere. Men alle de kriminelle jeg har møtt, har hatt et ønske om ikke å være det. De ønsker seg en familie. En jobb. Et liv på lik linje med alle oss andre.

Gambling Halfdans foreldre traff hverandre da moren var rundt 20 år. Han beskriver henne som en vill pike som vokste opp i en indremisjonsfamilie, som rømte for å bli hippie, og forelsket seg i fremmedarbeideren. Halfdan kom til verden, og faren åpnet etterhvert en hasardklubb der det stort sett vanket innvandrere. Noe som gikk bra helt til James ble kastet ut av vinduet og stukket ned fordi han nektet å betale beskyttelsespenger til gangstere.

- Deretter ble han kriminell. Han ble hasjdealer, og steg i gradene. Det hele ble for mye for moren min, og de skilte seg, sier Pisket.

- Men man får et sterkt samhold når man er en liten familie mot resten av samfunnet. De to er fortsatt gode venner, og bor bare 500 meter fra hverandre.

Annenhver helg var Halfdan hos faren. Hvis da ikke faren satt i fengsel eller bare ikke dukket opp. Moren fikk et barn til med en annen mann, James tok på seg farsskapet, og hadde begge barna hos seg jevnlig.

- Da jeg ble tenåring, flyttet jeg til faren min. Mor hadde masse kjærester som drakk og var skitfolk, og jeg var sur på henne. Å bo hos faren min, var som å bo alene. Han var jo aldri der.

Den ene Første gang Halfdan Pisket selv kom på kant med loven, var han tolv år. Han ble tatt for grafitti-spraying. Han var aktiv i ungdomsmiljøet i København, ble tatt for butikktyveri, og sier han har hengt mye med folk som ikke holdt seg på innsiden av loven. Samtidig holdt Ungdomshuset i byen ham unna en del av gamle, dårlige kompisene. Så møtte han den ene. Forfatteren Hans-Otto Jørgensen, en voksenperson ved siden av foreldrene som så ham, trodde på ham, hjalp ham. 17 år gammel, kom Halfdan inn på Kunstakademiet i København.

Han sier han tegnet denne historien mye fordi han ville lære faren sin å kjenne som en person han kunne like. Faren er i dag 73 år, avhengig av hvilken dag du spør ham. Han røyker fortsatt hasj. Han mener det er medisin og skjønner ikke hvorfor sønnen ikke har lyst til å prøve.

- Han har mange ganger opp gjennom åra villet at jeg skulle ta over businessen hans. Han solgte hasj som om han var Robin Hood, et arbeid i godhetens tjeneste. Jeg svarte alltid at han måtte være dumt i hodet. Jeg skulle bli tegneserieskaper. I hans hode var det viktig å ha mange penger, og nå, etter at jeg fikk Statens kunstnerlønn og kan hjelpe ham med penger, er han stolt. Og han liker at tegneserien er laget. Moren min derimot, har grått mye. Det er en hard fortelling, men det er virkeligheten.

Flyktningsituasjonen Pisket har en misjon til med tegneserietrilogien. Han sier at når 35 prosent av Danmarks befolkning stemmer på et parti som vil ha innvandrerne ut av landet, trenger denne type historier å komme fram. Riktignok handler hans historie om gjestearbeidere, men likhetene til dagens flyktningsituasjon er mange. Det samme er måten samfunnet håndterer disse menneskene på.

Trilogien har fått danske kritikere til å ta fram superlativene: «et enestående erindringsverk» og «en milepæl i dansk tegneseriehistorie».

- Jeg vil minne folk på hvor tynn linjen er mellom å være heldig og uheldig. Suksessfortellinger om innvandrere er få. Jeg er den eneste i min omgangskrets som har en form for suksess. De andre innvandrerbarna jeg vokste opp med, går inn og ut av fengslene, sier Pisket.

DEN ENE: - Alle jeg møter som har suksess, forteller om den ene, sterke personen som har vært der i kulissene, sier Halfdan Pisket.  Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
DEN ENE: - Alle jeg møter som har suksess, forteller om den ene, sterke personen som har vært der i kulissene, sier Halfdan Pisket. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet Vis mer

 

 

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram