Fargerik bukett

Fem praktfulle dansere, alle langt over den tradisjonelle «aldersgrensen» på 40+, gjestet Oslo i helga. Ingen tvil om at seniorkompanier har framtida for seg.

DANS: Foregangskompaniet Nederland Dans Theater III, stiftet av den store koreografen Jirí Kylián i 1991, var en sensasjon under Festspillene i Bergen for tre år siden. Dansere som dette er kommet for å bli, ikke for å falle for en forhistorisk aldersgrense som automatisk avskriver alle over førti som «ferdige».

Karriere

Alle de fem voksne danserne som nå i helga gjestet Oslo har en stor internasjonal karriere bak seg - og sikkert også foran seg, sammen. Sterke individuelle personligheter, og alle med et nærmest ubegrenset forråd å ta av enten det gjelder moderne danseuttrykk, klassisk ballett, drama, show eller sang. Her møtes de og nye inspirerende utfordringer oppstår. Sabine Kupferberg, Egon Madsen, Yvan Auzely, Ana Laguna og Niklas Ek forsterker og forfører hverandre så det er en fryd å følge. At alle de tre siste har tilhørt den svenske Cullbergballetten, er neppe tilfeldig.

På livet løs

Her har ikke minst koreografen og instruktøren Mats Ek sine røtter. I kveldens «Tulips» med originaltittelen «Dans med nästan» har han komponert og satt sammen en bukett av dramatiske scener avbrutt og videreført av dans. I Peder Freijs monumentalt brutale gråsvarte scenerom med stolbein på høykant som søyler, går Ek på livet løs. Han fyller realistiske familiære og sosiale situasjoner med sprengkraft til både store tragedier og hjelpeløs, avvæpnende humor. Koreografisk er menneskestoffet uhyre musikalsk nyansert, og danserne blir utfordret som fortjent. Her er stoff til personlig utfoldelse. Mer problematisk blir alle Eks tekster. Tekstmassen er stor, til tider tyngende, i dette danseteatret. Ikke alle blir framført like sterkt og overbevisende, og som helhet blir «Tulips» ikke helt forløst.