Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fargerikt fellesskap

Flere kokker gir mindre søl.

• Se bilder fra spillet her!

AV EN ELLER annen grunn tror svært mange av dagens spillere at gode spill kun er gode fordi de har grensesprengende grafikk. Dette er de samme personene som ikke kan fatte og begripe at vi klarte å «lide» oss gjennom spill i «gamle dager» - det skulle vel bety alt før år 2000 eller der omkring.

Dem om det. Det er ingen som tvinger dem til å spille grafisk enkle, men like fullt fantastiske spill som «The Legend of Zelda: Four Swords Adventures».

HER SLÅR IKKE Nintendo nevneverdig hardt på grafikktromma, men de tar igjen så det holder på spillbarhet. Det lett loslitte mantraet om at sammenkobling mellom GameCube og GameBoy Advance er en god greie har ikke, tør jeg påstå, holdt stikk - før nå.

Som navnet antyder opplever helten Link i «Four Swords» en slags magisk personlighetsspalting. Når den onde «vindtrollmannen» Vaathi kidnapper prinsesse Zelda og hennes seks kammerpiker, må Link ty til et legendarisk sverd som rett og slett firedobler gutten.

HER KOMMER du inn i bildet - samt opptil tre venner om du vil. Du kan nemlig spille dette spillet mokk aleine. Da løser du oppgavene ved å styre de fire Link\'ene i formasjon eller hver for seg. Men det er først når dere er to, tre eller helst fire venner samlet i samme stue at spillet viser seg fra sin aller beste side.

Det hele forutsetter at dere har hver deres GameBoy Advance, som dere kobler opp mot GameCuben med en egen kabel. Det er mulig å spille med vanlig kontroller når du spiller alene, men om dere er flere er det helt påkrevd at dere har hver deres GBA. Om du tidligere har kviet deg for å investere i en kabel som kan koble Nintendo-storebroren sammen med sin bærbare lillebror, kan tiden trygt sies å være inne nå.

DERE STYRER hver deres lille Link på TV-skjermen, og hver gang dere entrer for eksempel et hus, en hule eller lignende, flyttes all handlingen over på GBA-skjermen. Dermed blir dere sittende og veksle mellom å følge med på TV-skjermen og på GBA\'en - det fungerer faktisk svært så bra.

Selv om dere i bunn og grunn er én og samme person, er det mye rivalisering på gang mellom de forskjellige Link\'ene. For å oppgradere egenskapene til hver enkelt må det samles sammen skatter - og du kan tro det er irriterende å se store verdier bli snappet opp rett foran nesa di.

DET ER LIKEVEL ikke rom for mye rivalisering. For å forsere alle spillets hindringer er dere nødt til å samarbeide på steder der én Link ville vært for lite - her må det felles løfting, dytting, slåssing og mer til. Eventyrdelen (det finnes en rendyrket flerspillerbasert slåssdel) er aldri låst til et visst antall spillere, så for hvert hovedbrett du begynner på kan du bestemme hvor mange som skal være med på spillinga.

Dette blir vel nok et typisk tilfelle av glimrende spill som ikke plukkes opp av den jevne spiller - og det er svært, svært synd. Det er muligens dyrt med alt utstyret, det kan sikkert vise seg å være vanskelig å få samlet nok folk med egen GBA og kabel til spilldyst i stua samtidig - men når alt klaffer, så klaffer det godt. Veldig godt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media