Norsk presse er etter hvert vant med at Frp sutrer over å bli feiltolket og urettferdig behandlet. I 40 år har Frp dyrket offerrollen uten tegn til selvkritikk. Det lengste partiledelsen strekker seg når utspill fra tillitsvalgte vekker sjokk og avsky, er et overbærende:

Jeg ville kanskje ikke ordlagt meg på den måten.

Dobbeltkommunikasjon er fortsatt modus operandi for partiet som nå vil inn i regjering, og den utmattende strategien har lyktes så godt at norsk presse nærmest har gitt opp å påpeke den. I stedet skrives det stadig oftere om hvor smart Frp er som på den måten unndrar seg ansvar for ekstreme synspunkter samtidig som velgerne fanger dem opp.

For utenlandske medier var derimot gårsdagens pressekonferanse i Frp-regi en ny og selsom opplevelse. Ettersom nestleder Ketil Solvik-Olsen, assistert av professor i statsvitenskap, Frank Aarebrot, foredro om hvordan partiet forlangte å bli forstått og omtalt, steg undringen i lokalet.

Den pyntete versjonen av Frp's historie var ikke en direkte forfalskning. Den var bare full av hull, helt fra den tilforlatelige omtalen av partiets grunnlegger Anders Lange og fram til dagens innvandringspolitikk.