SKRIVEMASKINER: En småskurk i Kieran Culkins skikkelse tipper over i jakten på kjappe penger. Foto: Skjermdump fra serien
SKRIVEMASKINER: En småskurk i Kieran Culkins skikkelse tipper over i jakten på kjappe penger. Foto: Skjermdump fra serienVis mer

«Fargo»-skaperen om voldsscenene: - Etter hvert føler man seg kvalm

Blodig serie.

OBS! SPOILERE OM DU IKKE HAR SETT STARTEN AV ANDRE SESONG.

Dommeren stirrer inn i pistolmunningen, inn i de såre røde øynene til den stusselige småkriminelle fjotten som hun et øyeblikk tidligere sprayet med insektmiddel da han forsøkte å true henne inne på kafeen hvor hun satt med milkshaken sin. 

- Å farsken, sier hun.

Med perfekt komisk timing, før kula kaster henne bakover. Noen sekunder senere ligger hun på kafébordet. Fløten fra milkshaken og blodet møtes i en rødhvit kontrast som er så perfekt uvirkelig at det på merkelig vis føles ekte.

- Alt handler om detaljene, sier Noah Hawley, serieskaperen bak «Fargo», til Dagbladet.

- Alle tingene du kan gjøre for å gjøre det minneverdig og menneskelig når folk blir drept, i stedet for at de bare ramler ut av tv-ruta.

Det er ingen hemmelighet at krimfortellingene som rulles opp i «Fargo», som for tiden går i serieform på HBO Nordic, er særdeles brutale.

BLOD OG FLØTE: Ann Cusack i rollen som dommer Mundt, som møter en ublid skjebne i første episode av andresesongen til «Fargo». Foto: Skjermdump fra serien
BLOD OG FLØTE: Ann Cusack i rollen som dommer Mundt, som møter en ublid skjebne i første episode av andresesongen til «Fargo». Foto: Skjermdump fra serien Vis mer

Lik parteres i tømmermaskiner, folk begraves levende i kokende asfalt og blir skutt over en lav sko.

Samtidig er seriens hovedpersoner stort sett så vennlige og høflige at det grenser til det nevrotiske.

- Klarer ikke bøye av
Både Coen-brødrenes film fra 1996 og Hawleys serie foregår i den amerikanske delstaten Minnesota.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den er fylt til randen av norskamerikanere med etternavn som Lundegaard og Knudsen, som alle er preget av «Minnesota nice»-væremåten.

- I filmen er Minnesota et sted hvor ingen vil være til bryderi eller plage andre med sine egne behov, sier Hawley.

- De har også en interessant og oppstykket måte å prate. Jeg tror faktisk William H. Macys rollefigur i filmen aldri fullfører en eneste setning, fordi det å erklære noe i en setning er å risikere noe.

Den amputerte kommunikasjonen blir utgangspunktet for mange tragedier, som når Macys rollefigur ikke tør be om økonomisk hjelp og i stedet sørger for å få kona si kidnappet for så å sende løsepengekrav til den rike faren hennes.

- Dette er et viktig element i «Fargo», at alt det kjipe kunne vært unngått om de involverte bare klarte å være åpne og ærlige. Coen-brødrene har sagt at høflige samfunn ofte er de mest voldelige. Folk klarer ikke å bøye av, så i stedet knekker de. 

UTSPEKULERT: Lorne Malvo, i Billy Bob Thorntons skikkelse, utfører et utspekulert drap i første sesong av «Fargo». Foto: Skjermdump fra serien
UTSPEKULERT: Lorne Malvo, i Billy Bob Thorntons skikkelse, utfører et utspekulert drap i første sesong av «Fargo». Foto: Skjermdump fra serien Vis mer

Selv når Hawley bruker humor i skildringen av volden er målet at seeren skal føle et ubehag. Serieskaperen trekker frem effekten den ufikse bollesveisen Javier Bardem fikk av Coen-brødrene i «No Country for Old Men».

- De flirte i en halvtime av den, men den ble en pussig og urovekkende detalj, et spesifikt valg som ikke er ment å være komisk. Og i filmen «Fargo» skyter Peter Stormare skyter en politimann. Steve Buscemi er uforberedt, blir sjokkert og sier «hooo daddy». Det er en gammel, utdatert talemåte som gir øyeblikket en merkelig spesifikk og unik kvalitet.

- Ikke underholdning
Balansen mellom komikk og mørke er viktig for Hawley.

I en scene fra seriens første sesong setter den sadistiske skurken Malvo setter bind for munnen til et hjelpeløst offer, svinebinder mannen til en treningsmaskin og teiper på ham et gevær vendt mot ytterdøra i huset sitt.

Malvo skyter noen skudd mot gata utenfor og stikker av før politiet ankommer med skarpladde våpen. Politifolkene sparker inn døra.

Det går som det går.

- I starten er det kostelig å se oppfinnsomheten til Malvo, det er en slags Rube Goldberg-maskin. Etter hvert føler man seg likevel kvalm og opprørt over denne stakkars fyren som skal dø. Du får publikum til å først føle én ting, så en annen, noe som skaper en større kompleksitet.

Hawleys mål med serien er likevel ikke å meske seg i blodsøl. Heller er volden en nødvendig trappetrinn på vei mot det egentlige målet - å skildre anstendige hverdagshelter som må hanskes med ondskap og mørke som best de kan.

- Jeg vil ikke at volden skal være underholdning, jeg ønsker å håndtere den slik Coen-brødrene gjør. Det er sjokkerende, det er hypervoldelig og så er det over.

- Ikke tro du er smart
Hawley har tidligere vært manusforfatter for seriene «Bones» og «The Following», og har også gitt ut fire romaner, med en femte på vei ut til våren. Da han fikk i oppdrag å lage tv-serie av Coen-brødrenes kultfilm falt valget på antologiformatet. 

- Jeg liker å spøke med at den første dårlige ideen var å lage serien. Den andre dårlige ideen var å slenge alt ut vinduet og starte på nytt.

Hver sesong er nemlig en ny fortelling med blanke ark, hvor både sted og hovedpersoner byttes ut. Det som forblir det samme er selve «Fargo»-essensen, som ifølge Hawley er «en tragedie med en lykkelig slutt».

- Det er en krimfortelling hvor alle som går over streken moralsk får kjenne konsekvensen av handlingene sine. Og heltene, selv om de har stått ansikt til ansikt med en rekke grusomheter, berikes med en større verdsettelse av sine egne liv.

Antologiformatet har ført til sammenligninger med en annen krimserie, «True Detective», som følger samme modell.

Seriens skaper Nic Pizzolato ble skamrost for første sesong og hadde stor kreativ kontroll over andre sesong, men fikk hard medfart av kritikerne da den rullet over skjermen tidligere i år.

Foreløpig har ikke andre runde av «Fargo» møtt samme skjebne, snarere tvert imot.

SERIESKAPER: Noah Hawley er mannen som tok «Fargo» fra film til tv-serie. Foto: Yoram Kahana / Scanpix
SERIESKAPER: Noah Hawley er mannen som tok «Fargo» fra film til tv-serie. Foto: Yoram Kahana / Scanpix Vis mer

- Går rosen deg til hodet noen ganger?

- Du kan ikke tro på sånt, sier Hawley.

- Det er fint at folk sier fine ting om meg, men til syvende og sist... Historiefortelling er kommunikasjon, og du må aldri tro at du er så smart at det ikke spiller noen rolle om publikum ikke klarer å henge med.

Hawley understreker viktigheten av å lytte til tilbakemeldinger, også når man opplever suksess.

- Vi kjenner alle til de fabelaktige romanforfatterne som skriver lengre og lengre bøker. Enten fordi redaktørene deres er redde for å gi tilbakemeldinger, eller fordi forfatterne har klokketro på sin eget genialitet og at de vet best.

Selv er Hawley tungt involvert i selv de minste detaljene i serien - alt fra å plukke ut statister til å diskutere med produksjonsdesignere hvilke bokrygger i en bokhylle som best vil fremheve tematikken.

Uten at han ønsker å ta all æren for suksessen selv.

KULTHELT: Bruce Campbell dukker opp som Ronald Reagan. Foto: HBO Nordic
KULTHELT: Bruce Campbell dukker opp som Ronald Reagan. Foto: HBO Nordic Vis mer

- Det er jeg som er trafikkdirigenten, men jeg kommer aldri til å påstå at alle de gode ideene i serien er mine.

Nasjonal paranoia
Der første sesong foregikk i 2006 og hadde med folk som Billy Bob Thornton og Martin Freeman, er andre sesong lagt til 1979 og basert rundt en gjengkrig - samt drapet i kafeen.

Samtidig som Kirsten Dunst og Patrick Wilson bekler noen av de mer jordnære rollene introduserer sesongen også noen snodigere elementer enn i forgjengeren.

Kort tid etter den drapsscenen med dommeren ramler det inn en UFO over vinterlandskapet, og Nick Offerman («Parks & Recreation») har fått en fremtredende rolle som konspirasjonsteoretiker.

Kulthelten Bruce Campbell dukker også opp som Ronald Reagan.

- Hvor merkelig blir det utover i sesongen?

- Veldig merkelig, sier Hawley og ler.

- En av tingene jeg er stolt av i denne sesongen er at jeg ikke bare ville la året 1979 bli et bakteppe for en krimfortelling, men heller la 1979 være selve krimfortellingen. USA var på et bunnpunkt. Vietnamkrigen hadde vært en katastrofe, det var en enorm finanskrise og presidenten hadde gått av. Det fantes en følelse av paranoia, en følelse av at fortellingen var blitt så komplisert at man ikke lenger kunne stole på noe eller noen.

For Hawley står denne paranoiaen og UFO-fikseringen som datidens nasjonale tidsånd, uttrykt i filmer som «Star Wars» og «Nærkontakt av Tredje Grad».

- Man sa at «du kan ikke engang stole på himmelen». Det vi trodde USA var versus hva det faktisk var føltes så rart, som om hele verden var i ferd med å gå av skaftet.

UFO-GLAD: Nick Offerman funderer over mystiske lys på nattehimmelen i andre sesong av «Fargo». Foto: HBO Nordic
UFO-GLAD: Nick Offerman funderer over mystiske lys på nattehimmelen i andre sesong av «Fargo». Foto: HBO Nordic Vis mer