Saken om opphold for Farida og hennes familie har gått for Oslo tingrett, Lagmannsretten og Høyesterett. Staten tapte i alle tre, men opprettholdt utvisningsvedtaket. Familien stevnet staten for dette og tapte i retten i desember. Farida holder fortsatt nær kontakt med miljøet i Dokka. Foto: Hans Arne Vedlog
Saken om opphold for Farida og hennes familie har gått for Oslo tingrett, Lagmannsretten og Høyesterett. Staten tapte i alle tre, men opprettholdt utvisningsvedtaket. Familien stevnet staten for dette og tapte i retten i desember. Farida holder fortsatt nær kontakt med miljøet i Dokka. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Debatt: Farida-saken

Faridas julegave

Tre ganger har Farida fått akkurat det hun ønsker seg mest. Retten har gitt henne og familien medhold. Men tre ganger har også det vondeste av alt skjedd. Staten har tatt tilbake Faridas gaver. Den fjerde gangen var skuffelsen total.

Meninger

Det er den vakreste tida på året synges det. Advent betyr som kjent ventetid. Og vi husker alle denne tida fra vi var små. Fylt av spenning og glede, hvor tida nesten sto stille og dagene var uendelig lange. Og vi ventet og lengtet. For langt der fremme var kanskje akkurat den tingen vi ønsket oss så veldig.

Britt Karin Rotmo.
Britt Karin Rotmo. Vis mer

Så tenk tilbake på at dine barneår, på spenningen og ventingen, men tenk deg at advent er fire år og ikke fire uker. For i fire år har Farida ventet på å få det eneste hun ønsker seg. Å få komme tilbake til Nordre Land, til sine venner og til de som bryr seg om henne.

Nå har det ikke vært bare venting for Farida, tre ganger har hun fått akkurat det hun ønsker seg mest. Retten har gitt henne og familien medhold, og sagt at staten tok feil. Men tre ganger har også det vondeste av alt skjedd. Staten har tatt tilbake Faridas gaver. Og for Farida har dette hver gang utløst en ny ventetid. Og den fjerde gangen var skuffelsen total. Faridas ønske ble avslått av retten, Kabul er et trygt nok sted å bo.

Faridas foreldre flyktet som unge til Iran for å unngå at mor ble tvangsgiftet til en eldre mann. Der bodde de i flere år og der ble Farida født. Farida hadde aldri vært i Afghanistan før hun ble sendt ut. Hun har ikke noen tilhørighet i Afghanistan, og hun har ingen familie utover sine foreldre. Storfamilien og det tilhørende nettverket som er sikkerhetsnettet i Afghanistan finnes ikke. Hennes nettverk og tilhørighet er i Nordre Land.

Vi kjenner alle historien om et annet ungt par som la ut på vandring og som ikke fikk plass i herberget. Staten har bestemt at herberget her er fullt. Her er ikke plass. Ikke til Farida og familien, eller andre som trenger husly. Norge har nok med sitt.

Men jeg vet at om man ba om husly til Farida og familien så ville folk i Nordre Land, og over hele Norge åpne sine dører og slippe dem inn. For den kulden staten utviser er ikke det vi i støttegruppa opplever fra våre medmennesker. Tvert imot så opplever vi at folk er varme, de bryr seg og de skjemmes over at staten de er en del av oppfører seg sånn mot folk i nød.

Jula er barnas høytid, og det å feire jul i Kabul er ikke på Faridas ønskeliste. Vi ønsker med Farida, et ønske om en stat som ser barnets beste, og som er villig til å forholde seg til FNs konvensjoner både for barn og for flyktninger. Sånn at Farida kan få komme hjem til Nordre Land.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.