Farlig begjær

Saftig stoff i drøy mursteinsroman om Henrik VIII.

BOK: Henrik den åttendes sinne sparte ingen mann og hans lyst ingen kvinne, sier et sitat fra den engelske kongens samtid. I realiteten sparte hans sinne ingen kvinne heller. To av seks koner ble halshogget på grunn av kongens harme over utroskapsrykter og deres manglende evne til å gi ham en sønn. Beleilig nok ryddet deres fravær også plass til nye erobringer. Av Henriks øvrige ekteskap ble to annullert, en hustru døde i barseltida og en overlevde kongen.

I «Søstrene Boleyn» er mye av stoffet kjent, men angrepsvinkelen er ny. Fortelleren er Mary Boleyn, søsteren til den seinere dronning Anne. Fjorten år gammel ble Mary kongens elskerinne. Da Henriks interesse kjølner, dytter Marys familie søsteren Anne inn i kongens armer. Hun blir hans andre hustru. Romanen er fortellingen om familieærgjerrigheten som pisket søstrene i posisjon overfor kongen.

Kongens gunst

Handlingen starter i 1521. Kongen legger sin elsk på unge Mary, som allerede er gift som trettenåring. Hun er dronning Katharinas hoffdame. Slottets hoff, som også resten av Marys familie er tilknyttet, har én oppgave: Behage kongen og sørge for at han ikke kjeder seg. Det minste feiltrinn straffes hardt.

Mary elsker kongen, men hennes stilling som Henriks yngling fortar seg raskt etter at hun har født ham to barn. Familien beslutter at det nå er Annes tur til å prøve seg. De sikter mot dronning-setet. Anne er langt mer maktsyk enn søsteren. Ærgjerrigheten vokser som en byll i henne og bringer henne omsider helt opp på tronen, godt hjulpet av Mary og broren Georg.

Høyt spill

Det beste i boka er skildringen av hoffet rundt Henrik, og av hvordan søstrene – gjennom stadig nye familieråd – beordres til å agere overfor kongen. De er kun marionetter i et nøye planlagt og livsfarlig spill om å få makt. For kongens logikk var enkel: Hans favoritter fikk eiendommer, titler og gaver. De som falt i unåde ble avsatt, i beste fall. Visstnok ble Henrik stadig mer grusom ettersom helsen skrantet.

Innsatsen økes stadig av Boleyn-familien, og den forventer avkastning. Da dronning Anne faller i unåde etter flere aborter, løfter ingen en finger for å hjelpe henne. Her gjelder det å redde sitt egen skinn. Anne dømmes til halshogging, mens broren George, som hun anklages for å ha hatt et incestuøst forhold til – alt for å skaffe kongen en sønn – dømmes til henging, kastrering og partering.

Litt drøyt

Gregory kan emnet sitt og blander fiksjon og virkelighet på en overbevisende måte. Men boka er tidvis en treg masse. Historien skyves langsomt og omstendelig fram mot et klimaks. Først når Annes historie puffes i gang, øker intensiteten. I sum blir det i overkant mange intriger, hoffrokkeringer og -turneringer som skal med. Gregory har ikke et språk som er levende nok til å bøte på dette. Korrekturleseren trøtnet visst også, noe som ikke gjør språkopplevelsen bedre.

Romanen gir imidlertid et fengslende bilde av livet ved det engelske hoffet på 1500-tallet, ei tid preget av religiøs og politisk omveltning. Og det er umulig ikke å gripes av historiens, den virkelige historiens, gru.

Filmen basert på boka kommer i august og blir et fantastisk, påkostet kostymedrama, med Natalie Portman og Scarlett Johansson som de rivaliserende og svært ulike søstrene.