BEST FOR BOKA: Anniken Huitfeldt har en vanskelig sak på bordet når høringsfristen for bokloven går ut i dag. Spørsmålet er hva som er best for leserne, litteraturen og forfatterne. Foto: NTB SCANPIX
BEST FOR BOKA: Anniken Huitfeldt har en vanskelig sak på bordet når høringsfristen for bokloven går ut i dag. Spørsmålet er hva som er best for leserne, litteraturen og forfatterne. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Farlig fastsatt framtid

Diskusjonen om faste bokpriser fortsetter i faste spor mellom faste aktører.

Diskusjonen om en boklov i Norge er stort sett en fortsettelse av diskusjonen om innkjøpsordning med nye virkemidler. Og aktørene mener stort sett det aktørene alltid har ment.

En boklov betyr faste priser på bøker. Forlagene fastsetter prisene, og bokhandlere og andre som ønsker å selge bøker er nødt til å selge dem til akkurat den prisen.

Dersom en bakgatebokhandel skulle ha lyst til å konkurrere med mektige Tanum på Karl Johan, vil de ikke kunne gjøre det på pris. Den må være lik. Dersom en nettbokhandel har lyst til å konkurrere med bokhandlene rundt i landet, vil det være forbudt for den å selge boka til en bedre pris enn lokale bokhandlere med lokaler og husleie. Slik sikres stabilitet og forutsigbarhet i bokbransjen, og det vil forlag, bokhandlerkjeder og forfattere ha.

Det som ikke sikres like godt er konkurranse og fleksibilitet, lavere priser for forbrukere eller nye distribusjonsformer eller kanaler. Det er slikt konkurransedirektør Christine Meyer vil ha. Konkurransetilsynets undersøkelser viser at en boklov ikke øker bredden av utgitte bøker. Forleggere, forfattere og bokhandlere viser til undersøkelser som hevder at boklov gir større bredde. Det er i hvert fall bredde i undersøkelsene - alle kan finne en undersøkelse som passer med meningene de allerede hadde.

Den som skal finne ut om Norge skal innføre boklov er kulturminister Anniken Huitfeldt. Høringsfristen går ut i dag. Nå skal departementet tvile seg fram til en likning med mange variable: fast pris og rabatt, e-bøker og papirbøker, momsfritak og momsplikt, framtidstro og framtidsfrykt.

Det er jo også litt morsomt at et Kulturdepartement som vurderer å lovfeste fastpris, selv lenge har sørget for god rabatt på bøkene Kulturrådet kjøper inn i innkjøpsordningene. Storkunder må jo få rabatt på faste bransjeavtalepriser, ikke sant?

Norsk bokproduksjon har en imponerende bredde. Problemet er at svært mange av de nyskrevne bøkene knapt blir solgt, lest eller lånt ut på bibliotekene. Hadde man virkelig undersøkt tilstanden for norske gjennomsnittsutgivelser ville problemet blitt synlig: Den viktige bredden har det på ingen måter godt i dagens system.

Likevel mener man at systemet skal lovfestes for å sikre denne bredden samme situasjon i framtida. Finnes det ikke andre løsninger?

En boklov sementerer spillereglene. Det skal skje i en situasjon der ingen kjenner framtida, verken for papirbøker, e-bøker eller for utveksling av litteratur og tekster i sosiale medier. Det kan være risikabelt å bli passet på slik. Noen der ute i den ikke lovskjermede og lovbeskyttede del av verden kunne komme til å endre spillereglene. Endringene i musikk, film og tv-distribusjon, i nyhetsmedia og på nettet ellers bør være et signal om utfordringene. Det er jo ikke gitt at norsk cd-salg eller norske platebutikker hadde kunne blitt reddet av en fastprislov på norske cd-plater.

Ny norsk litteratur må spres og leses. Norsk litteratur og norske forfattere må støttes. Men er vi helt sikre på at en lov om fastpris er riktig verktøy, og tror vi virkelig at en boklov vil beskytte oss i framtida? Det er lovlig optimistisk.